Revised Common Lectionary (Complementary)

16 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

² Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

³ idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

⁴ Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre^[a]; jeg vil ikke utgyde deres^[b] drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber^[c].

⁵ Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

⁶ En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

⁷ Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

⁸ Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

⁹ Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære^[d] fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet.

¹⁰ For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

¹¹ Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

¹⁹ Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender!

²⁰ Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden,

²¹ og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det gav føde for alle - som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde,

²² det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokset så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker sig like til jordens ende.

²³ Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet frem over ham,

²⁴ det betyr, konge, og så er den Høiestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:

²⁵ Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

²⁶ Men at det blev sagt at treets rotstubb skulde stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.

²⁷ Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.

⁶ Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham,

⁷ så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.

⁸ Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus.

⁹ For i ham bor hele guddommens fylde legemlig,

¹⁰ Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet,

¹¹ han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse,

¹² idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde.

¹³ Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser

¹⁴ og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.

¹⁵ Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.