Revised Common Lectionary (Complementary)

116 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

² For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

³ Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.

⁴ Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

⁵ Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

⁶ Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

⁷ Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

⁸ For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

⁹ Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

¹⁵ Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.

¹⁶ Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.

¹⁷ Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,

¹⁸ hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.

¹⁹ Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.

²⁰ Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.

²¹ Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.

²² De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.

²³ Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.

²⁴ Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.

¹⁷ Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

¹⁸ Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

¹⁹ Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

²⁰ Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

²¹ Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

²² Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

²³ og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

²⁴ I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

²⁵ I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

²⁶ For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.