Revised Common Lectionary (Complementary)
81 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; av Asaf.
2 Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
3 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
4 Støt i basun i måneden[b], ved fullmånen, på vår høitids dag!
5 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
6 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han[c] drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:[d]
7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
8 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.
9 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
10 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
14 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
15 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
16 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
17 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
17 Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord.
2 Og Herrens ord kom til ham, og det lød således:
3 Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan!
4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der.
5 Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der,
6 og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken.
7 Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet.
8 Da kom Herrens ord til ham, og det lød således:
9 Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig.
10 Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke!
11 Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig!
12 Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø.
13 Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden.
15 Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid;
16 melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias.
5 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.