Revised Common Lectionary (Complementary)

⁷ Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester.

¹² Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.

¹³ Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.

¹⁴ Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.

¹⁵ En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,

¹⁶ en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.

¹⁷ Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.

¹⁸ Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.

90 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

² Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

³ Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

⁴ For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁵ Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁶ om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷ For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁸ Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁹ For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

¹⁰ Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹¹ Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹² Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

5 Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;

² I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.

³ Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.

⁴ Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;

⁵ for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.

⁶ La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!

⁷ De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;

⁸ men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;

⁹ for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,

¹⁰ han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

¹¹ Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!

¹⁴ For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁵ og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁶ Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁷ Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁸ Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁹ Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

²⁰ Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²¹ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²² Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²³ Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁴ Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁵ derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁶ Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁷ derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁸ Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁹ For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

³⁰ Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.