Revised Common Lectionary (Complementary)

1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

² men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

³ Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

⁴ Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

⁵ Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

⁶ For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.

²³ Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

²⁴ Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;

²⁵ men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.

²⁶ Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

²⁷ Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

²⁸ Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

²⁹ Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

³⁰ Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

³¹ og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.

³² Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:

³³ [Sier du:] La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -

³⁴ så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

³⁹ I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴⁰ og I vil ikke komme til mig for å få liv.

⁴¹ Jeg tar ikke ære av mennesker;

⁴² men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

⁴³ Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

⁴⁴ Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

⁴⁵ I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

⁴⁶ For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

⁴⁷ men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?