Revised Common Lectionary (Complementary)

34 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

² Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

³ Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

⁴ Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

⁶ De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

⁸ Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

⁹ Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

¹⁰ Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

¹¹ De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

¹² Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

¹³ Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

¹⁴ Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

¹⁶ Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

¹⁸ Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

¹⁹ Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

²³ Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

⁵ Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,

⁶ Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.

⁷ Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?

⁸ Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.

⁹ For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.

¹⁰ For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss.

¹¹ På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager,

¹² så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.

¹³ Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.

¹⁴ Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt.

¹⁵ Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

¹³ Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det.

¹⁴ Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

¹⁵ La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og om I er anderledes sinnet i noget, da skal Gud også åpenbare eder dette;

¹⁶ bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor!

¹⁷ Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede!

¹⁸ For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors,

¹⁹ hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.

²⁰ For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser,

²¹ han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.

4 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede!