Revised Common Lectionary (Complementary)

23 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁶ Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

22 Utsagn om Syne-dalen^[a]. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene?

² Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

³ Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

⁴ Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

⁵ For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen^[b]; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.

⁶ Elam^[c] bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir^[d] har tatt dekket av sitt skjold.

⁷ Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

⁸ Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset^[e],

5 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:

² Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,

³ heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

⁴ og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.

⁵ Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

¹² Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.

¹³ Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.

¹⁴ Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!