Revised Common Lectionary (Complementary)

¹⁵ Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. ¹⁶ Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. ¹⁷ Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!

¹⁸ Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. ¹⁹ Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. ²⁰ Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.

²¹ Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. ²² Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. ²³ Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. ²⁴ Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden^[a]? ²⁵ Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.

¹⁶ Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:

¹⁸ Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ ¹⁹ Men jeg, Menneskesønnen^[a], spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.^[b]”

Jesus lover ro og hvile

²⁵ Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn. ²⁶ Ja, Far, slik har du bestemt det.”

²⁷ Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for. ²⁸ Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. ^29-30 Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”