Revised Common Lectionary (Complementary)
96 Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden!
2 Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse!
3 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
4 For stor er Herren og høilovet, forferdelig er han over alle guder.
5 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
6 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prydelse er i hans helligdom.
7 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
8 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom til hans forgårder!
9 Tilbed Herren i hellig prydelse, bev for hans åsyn, all jorden!
10 Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.
11 Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det!
12 Marken fryde sig og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen
13 for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.
17 Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.
2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv[a] som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren!
3 Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.
4 Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.
5 Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.
6 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
9 Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss.
10 Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten.
11 Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
12 Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant.