Revised Common Lectionary (Complementary)
75 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[a]; en salme av Asaf; en sang.
2 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.
3 For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.
4 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.
5 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!
6 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!
7 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken[b] -
8 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.
9 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.
10 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
11 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.
12 På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken.
2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.
3 Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.
4 Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.
5 Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd.
6 Og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?
7 Og jeg hørte hvad den mann sa som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann; han løftet sin høire hånd og sin venstre hånd op mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: En tid og tider og en halv tid[a], og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes.
8 Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting?
9 Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.
10 Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.
11 Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.
12 Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager.
13 Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.
15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
19 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;
20 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.
21 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.