Revised Common Lectionary (Complementary)
24 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.
2 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.
3 Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.
5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
6 Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.
7 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
8 Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.
9 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
10 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
18 Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han[a].
19 Rust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.
20 En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer.
21 Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid.
22 Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de[b] frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere.
23 De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.
24 Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord.
25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham,
26 og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren.
27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.
5 Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.
6 Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt.
7 Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
8 Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.
9 Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru.
10 Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud;
11 den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.
12 Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer;
13 mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter.
14 Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.
15 Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur.
16 Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like.
17 Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål.
18 Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass.
19 Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,
20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.
21 Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.
22 Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.
23 Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys.
24 Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.
25 Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der;
26 og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.
27 Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.