Revised Common Lectionary (Complementary)

141 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

² La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

³ Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

⁴ Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

⁵ La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

⁶ Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

⁷ Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

⁸ For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

⁹ Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

¹⁰ La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

²¹ Og jeg vil åpenbare min herlighet iblandt folkene, og alle folkene skal se den dom som jeg har holdt, og min hånd som jeg har lagt på dem.

²² Og Israels hus skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, fra den dag og fremdeles.

²³ Og folkene skal skjønne at det var for sin misgjernings skyld Israels hus blev bortført, fordi de var troløse mot mig, så jeg skjulte mitt åsyn for dem og gav dem i deres fienders hånd, og de falt for sverdet alle sammen;

²⁴ efter deres urenhet og deres overtredelser gjorde jeg med dem, og jeg skjulte mitt åsyn for dem.

²⁵ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Nu vil jeg gjøre ende på Jakobs fangenskap og forbarme mig over hele Israels hus, og jeg vil vise mig nidkjær for mitt hellige navn.

²⁶ Og de skal bære^[a] sin skam og all den troløshet de har vist mot mig, når de bor trygt i sitt land, og ingen forferder dem.

²⁷ Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land og åpenbarer min hellighet på dem for de mange folks øine,

²⁸ da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud, fordi jeg har bortført dem til folkene, men igjen samlet dem til deres land og ikke lar nogen av dem bli igjen der.

²⁹ Og jeg vil ikke mere skjule mitt åsyn for dem, for jeg vil utgyde min Ånd over Israels hus, sier Herren, Israels Gud.

40 I det fem og tyvende år efterat vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år efterat staden var inntatt, nettop på den dag kom Herrens hånd over mig, og han førte mig dit.

² I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd.

³ Og han førte mig dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han stod i porten.

⁴ Og mannen talte til mig og sa: Menneskesønn! Se med dine øine og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la dig se! For du er ført hit, forat jeg skal la dig se det. Forkynn Israels hus alt det du ser!

²³ Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

²⁴ Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

²⁵ Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

²⁶ for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

²⁷ Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

²⁸ Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

²⁹ Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

³⁰ Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

³¹ Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³² Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

³³ likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.

11 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]