Revised Common Lectionary (Complementary)

1 Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.

² Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.

³ Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.

⁴ Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.

2 På min vaktpost vil jeg stå og stille mig på varden; og jeg vil skue ut for å se hvad han vil tale til mig, og hvad jeg skal få til svar på mitt klagemål.

² Og Herren svarte mig og sa: Skriv synet op og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet!

³ For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi efter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.

⁴ Se, opblåst og uærlig er hans sjel i ham^[a]; men den rettferdige skal leve ved sin tro.

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

² For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³ Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴ Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵ Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶ han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸ Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹ For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus

² - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

³ Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,

⁴ full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,

⁵ da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.

⁶ Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.

⁷ For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

⁸ Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,

⁹ han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,

¹⁰ men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,

¹¹ og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.

¹² Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.

¹³ Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;

¹⁴ ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!

⁵ Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶ Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷ Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸ Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹ Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰ Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.