Revised Common Lectionary (Complementary)

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

² For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³ Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴ Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵ Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶ han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸ Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹ For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

7 I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han^[a] kunde ikke komme til å stride imot det.

² Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.

³ Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub^[b], og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen!

⁴ Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!

⁵ Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:

⁶ Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -

⁷ derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!

⁸ For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.

⁹ Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.

²⁹ Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

³⁰ Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

³¹ Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³² Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

³³ De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

³⁴ Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.