Revised Common Lectionary (Complementary)

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

² For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³ Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴ Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵ Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶ han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸ Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹ For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

18 I Israels konge Hoseas, Elas sønns tredje år blev Esekias, sønn av Judas konge Akas, konge.

² Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abi og var datter av Sakarja.

³ Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort.

⁴ Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan.

⁵ Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham.

⁶ Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses.

⁷ Og Herren var med ham; i alt han tok sig fore, bar han sig viselig at. Han falt fra kongen i Assyria og vilde ikke tjene ham lenger.

⁸ Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer.

²⁸ Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og talte således: Hør den store konges, den assyriske konges ord!

²⁹ Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder av hans hånd.

³⁰ Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.

³¹ Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,

³² til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: Herren vil redde oss!

³³ Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?

³⁴ Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?

³⁵ Hvem er det blandt alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?

³⁶ Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.

⁸ Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:

⁹ Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - og spotten fra dem som sier de er jøder, og ikke er det, men er Satans synagoge.

¹⁰ Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste nogen av eder i fengsel, forat I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi dig livsens krone!

¹¹ Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!