Revised Common Lectionary (Complementary)
113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!
2 Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!
3 Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.
4 Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.
5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,
6 som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,
7 som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet
8 for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,
9 han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!
23 Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;
2 du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;
3 heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.
4 Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.
5 Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.
6 Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.
7 Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.
8 Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.
9 En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.
3 Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
2 Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
3 For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
4 Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
5 Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
6 Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
7 Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
8 Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.