Revised Common Lectionary (Complementary)

⁶ Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

⁷ Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

⁸ Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

⁹ Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.

¹⁰ Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

¹¹ Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

¹² og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham.

¹³ Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket.

¹⁴ Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull.

¹⁵ I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig.

¹⁶ De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.

¹⁷ I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.

3 Og Herren sa til mig: Gå atter bort og elsk en kvinne som er elsket av sin venn og allikevel driver hor, likesom Herren elsker Israels barn, men de vender sig til andre guder og elsker rosinkaker^[a]!

² Da kjøpte jeg mig en slik kvinne for femten sekel sølv og en homer bygg og en letek^[b] bygg.

³ Og jeg sa til henne: I mange dager skal du få sitte alene, uten å drive hor og uten å ha med nogen mann å gjøre; og jeg skal bære mig likedan at mot dig.

⁴ For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder.

⁵ Derefter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge, og bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager^[c].

²³ Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

²⁴ ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.

2 Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.

² For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?

³ Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.

⁴ For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.

⁵ Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.

⁶ Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,

⁷ så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.

⁸ Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.

⁹ For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.

¹⁰ Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;

¹¹ for ikke er vi uvitende om hans tanker.