Revised Common Lectionary (Complementary)

119 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

² Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

³ og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

⁴ Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

⁵ O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

⁶ Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

⁷ Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

⁸ Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

22 Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret.

² Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.

³ Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet.

⁴ Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen.

⁵ Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård.

⁶ Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag.

⁷ Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen.

⁸ Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud^[a], forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom.

⁹ Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud^[b]; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen.

¹⁰ Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det,

¹¹ da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag.

¹² Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag.

¹³ Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel.

¹⁴ Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot.

¹⁵ Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien.

9 Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom

² For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.

³ Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,

⁴ som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,

⁵ og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.

⁶ Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;

⁷ men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

⁸ idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,

⁹ for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,

¹⁰ som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

¹¹ Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

¹² og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.