Revised Common Lectionary (Complementary)

²³ Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

²⁴ Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

²⁵ Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

²⁶ Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

²⁷ Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende^[a] til evig tid.

²⁸ For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

²⁹ De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

³⁰ Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

³¹ Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

³² Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

³³ Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

³⁴ Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

³⁵ Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

³⁶ men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

³⁷ Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

³⁸ men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

³⁹ Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

⁴⁰ Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

8 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

² Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.

³ Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.

⁴ Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.

⁵ Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!

⁶ Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.

⁷ Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.

⁸ Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.

⁹ Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.

¹⁰ Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

¹¹ Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,

¹² Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.

¹³ Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.

¹⁴ Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.

¹⁵ Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.

¹⁶ Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.

¹⁷ Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.

¹⁸ Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.

6 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

² med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

³ Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.

⁴ For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd

⁵ og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,

⁶ da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.

⁷ For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;

⁸ men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.

⁹ Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.

¹⁰ For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

¹¹ Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,

¹² forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.