Revised Common Lectionary (Complementary)

¹⁵ Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

¹⁶ Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

¹⁷ Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

¹⁸ Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

¹⁹ Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

²⁰ Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

²¹ Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

²² Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

22 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme

² og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;

³ I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.

⁴ Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.

⁵ Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.

⁶ Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.

⁷ Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også

⁸ og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!

⁹ Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.

5 Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;

² I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.

³ Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.

⁴ Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;

⁵ for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.

⁶ La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!

⁷ De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;

⁸ men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;

⁹ for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,

¹⁰ han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

¹¹ Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!