Revised Common Lectionary (Complementary)

34 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

² Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

³ Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

⁴ Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

⁵ Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

⁶ De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

⁷ Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

⁸ Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

¹⁵ Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Så og så har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og så og så har jeg rådet.

¹⁶ Send derfor hastig bud til David om det og si: Bli ikke natten over på moene i ørkenen, men dra heller over, forat ikke kongen og alt folket som er med ham, skal gå til grunne!

¹⁷ Jonatan og Akima'as holdt sig i En-Rogel, og en tjenestepike gikk jevnlig med bud til dem, og de gikk igjen med bud til kong David; for de torde ikke gå inn i byen og la sig se der.

¹⁸ Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de sig avsted begge to. I Bahurim gikk de inn til en mann der som hadde en brønn på sin gård; i den steg de ned.

¹⁹ Og hans hustru tok og bredte et dekke over brønnen og strødde gryn ovenpå, så ingen kunde merke noget.

²⁰ Da så Absaloms tjenere kom inn i huset til konen og spurte: Hvor er Akima'as og Jonatan? svarte konen: De gikk over den lille bekken her. Så lette de efter dem, men fant dem ikke og vendte så tilbake til Jerusalem.

²¹ Men så snart de var gått bort, steg de andre op av brønnen og gikk og bar budet frem til kong David og sa til ham: Gjør eder rede og sett hastig over vannet! For det og det råd har Akitofel gitt mot eder.

²² Da brøt de op, både David og alt folket som var med ham, og satte over Jordan; da morgenen lyste frem, manglet det ikke en eneste mann som ikke var gått over Jordan.

²³ Men da Akitofel så at hans råd ikke blev fulgt, salte han sitt asen og tok ut og drog hjem til sin by og beskikket sitt hus og hengte sig; og han døde og blev begravet i sin fars grav.

²⁴ David var alt kommet til Mahana'im da Absalom satte over Jordan med alle Israels menn.

²⁵ Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab; Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en jisre'elitt som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahas og søster til Seruja, Joabs mor.

²⁶ Og Israel og Absalom leiret sig i Gileads land.

²⁷ Da David kom til Mahana'im, hendte det at Sobi, sønn av Nahas, fra Rabba i Ammons barns land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim

²⁸ kom med senger og fat og lerkar og hvete og bygg og mel og ristet korn og bønner og linser og ristede belgfrukter

²⁹ og honning og melk og småfe og oster av kumelk til føde for David og hans folk, for de tenkte: Folkene er blitt sultne og trette og tørste i ørkenen.

6 Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

² Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

³ For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv.

⁴ Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er;

⁵ for hver skal bære sin egen byrde.

⁶ Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.

⁷ Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.

⁸ For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

⁹ Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.

¹⁰ La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!