Revised Common Lectionary (Complementary)

107 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

² Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

³ og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

³³ Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

³⁴ et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

³⁵ Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder^[a].

³⁶ Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

³⁷ Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

³⁸ Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

³⁹ Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

⁴⁰ Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

⁴¹ han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

⁴² De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

⁴³ Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

8 Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.

² Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.

³ Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.

⁴ Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.

⁵ Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,

⁶ og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!

⁷ Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,

⁸ et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,

⁹ et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,

¹⁰ og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,

¹¹ da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,

¹² og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,

¹³ og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,

¹⁴ at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,

¹⁵ han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,

¹⁶ han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.

¹⁷ Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,

¹⁸ men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.

¹⁹ Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.

²⁰ Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.

²⁷ Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.

²⁸ Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.

²⁹ Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?

³⁰ har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?

³¹ Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.