Revised Common Lectionary (Complementary)
34 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.
11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.
8 Gid du var mig som en bror, ammet ved min mors bryst! Om jeg da fant dig der ute, skulde jeg kysse dig, og ingen skulde forakte mig for det.
2 Jeg skulde lede dig, jeg skulde føre dig til min mors hus, du skulde lære mig; jeg skulde skjenke dig den krydrede vin, mosten av mitt granatepletre.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire hånd favner mig.
4 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Hvorfor vil I vekke, og hvorfor vil I egge kjærligheten, før den selv vil?
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.