Old/New Testament

³⁰ Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. ³¹ Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. ³² Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” ³³ Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: ³⁴ ”Hvor har dere begravd ham?”

De sa: ”Kom og se.” ³⁵ Jesus begynte å gråte.

³⁶ De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”

³⁷ Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” ³⁸ Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.

³⁹ Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”

⁴⁰ Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” ⁴¹ De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. ⁴² Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” ⁴³ Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” ⁴⁴ Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”

Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus

⁴⁵ Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham. ⁴⁶ Men noen gikk også til fariseerne^[a] og rapporterte det Jesus hadde gjort.

⁴⁷ Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet^[b] for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler. ⁴⁸ Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”

⁴⁹ En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme! ⁵⁰ Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”

⁵¹ Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket, ⁵² Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden. ⁵³ Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.

⁵⁴ Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.

⁵⁵ Den jødiske påskehøytiden^[c] nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte. ⁵⁶ De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?” ⁵⁷ Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.