M’Cheyne Bible Reading Plan

Jesus snakker om framtiden

24 Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.

² Han svarte: ”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”

³ Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte: ”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?”

⁴ Jesus sa til dem: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. ⁵ Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. ⁶ Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet. ⁷ Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. ⁸ Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

⁹ Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg. ¹⁰ Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre. ¹¹ Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill. ¹² Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste. ¹³ Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^{[a] 14} Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk^[b], skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.

¹⁵ En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud^[c]. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.^{[d] 16} Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. ¹⁷ De som er oppe på taket^[e] må ikke gå inn i huset for å pakke. ¹⁸ De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.

¹⁹ Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! ²⁰ Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen^[f]. ²¹ Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen. ²² Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

²³ Om noen da sier til dere: ’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller: ’Der er han’, så ikke tro på de! ²⁴ Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud. ²⁵ Men husk på at jeg har advart dere!

²⁶ Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det! ²⁷ For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen^[g], kommer igjen. ²⁸ Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.

Jesus kommer igjen

²⁹ Så fort denne trengselstiden er slutt,

³⁰ Da skal mitt, Menneskesønnen^[i], sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.^{[j] 31} Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”

Bildet om fikentreet

³² Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa: ”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her. ³³ På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje. ³⁴ Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.^{[k] 35} Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.

Vær beredt

³⁶ Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.

³⁷ Når jeg, Menneskesønnen^[l], kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. ³⁸ Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. ³⁹ Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake. ⁴⁰ Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. ⁴¹ To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.

⁴² Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer! ⁴³ La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn. ⁴⁴ Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.

⁴⁵ Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det. ⁴⁶ Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal. ⁴⁷ Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier. ⁴⁸ Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv: ’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så ⁴⁹ begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre. ⁵⁰ Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det. ⁵¹ Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

Paulus for retten

24 Fem dager seinere kom øverstepresten Ananias og noen av de religiøse lederne sammen med advokaten Tertullus til Cæsarea for å anklage Paulus for landshøvdingen. ² Da Paulus ble ført inn, begynte Tertullus å legge fram anklagene. Slik lød prosedyren hans:

³ ”Høyt ærede Feliks! Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har også sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre. Dette er vi alle uendelig takknemlige for. ⁴ Jeg vil ikke ta for mye av tiden din, men jeg ber deg være så vennlig å høre etter på meg mens jeg i korthet legger fram våre anklager. ⁵ Vi har funnet at denne mannen sprer uro og elendighet blant jødene over alt i verden. Han er leder for sekten til nasaréerne^[a]. ⁶ Han har til og med forsøkt å skjende^[b] templet. Det var derfor vi arresterte ham.^{[c] 8} Dersom du forhører ham, kan du selv få bekreftet at våre anklager er sanne.” ⁹ De andre jødene samtykket og sa at alt som Tertullus hadde prosedert var riktig.

¹⁰ Landshøvdingen gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Han begynte sin tale:

”Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Det føler jeg som en fordel og trygghet når jeg nå skal forsvare meg. ¹¹ Du kan lett kontrollere at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom til Jerusalem for å be i templet. ¹² Du kan også få bekreftet at jeg i denne tiden ikke har diskutert med noen eller har stelt til uroligheter, det være seg i templet, i synagogene^[d] eller ute på gatene. ¹³ Det finnes heller ikke fnugg av bevis for at jeg skulle ha gjort alt dette som disse mennene anklager meg for.

¹⁴ Jeg erkjenner at jeg tilhører den gruppen som følger Jesu vei^[e], den gruppen som de kaller en sekt. Gjennom dette tjener jeg våre forfedres Gud, og jeg tror på alt som Gud har sagt i Moseloven og det profetene har skrevet.^{[f] 15} Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag skal la alle stå opp fra de døde, noen til evig straff, noen til evig liv. ¹⁶ Derfor gjør jeg mitt beste for alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.

¹⁷ Etter å ha vært borte fra byen i flere år, vendte jeg tilbake til Jerusalem med penger for å hjelpe jødene og for å ofre til Gud. ¹⁸ Det var i templet de fikk øye på meg. Jeg holdt nettopp på å avslutte seremonien for renselse. Det var ikke noen folkemasse rundt meg, og ikke antydning til uro. ¹⁹ Noen jøder fra provinsen Asia^[g] var der. Det var egentlig de som burde stått her i dag dersom de mente å ha noe å anklage meg for. ²⁰ Når de ikke er her, må du ta til takke med å høre hva de som er på plass, har å anklage meg for. De kan fortelle hvilken forbrytelse Det jødiske rådet^[h] fant meg skyldig til. ²¹ Jeg tror ikke de har noe annet å anklage meg for enn det som jeg høyt og tydelig ga uttrykk for da jeg sto foran dem: ’Jeg står her for retten i dag på grunn av troen min på at døde står opp igjen!’ ”

²² Feliks, som visste en hel del om Jesu vei, utsatte rettsforhandlingene og sa: ”La oss vente til kommandanten Lysias kommer hit fra Jerusalem. Da skal jeg dømme i saken.”

²³ Han sendte Paulus tilbake til fengslet, og sa til vaktene at de skulle behandle ham mildt. De fikk også befaling om å la vennene til Paulus besøke ham, og at de kunne gi ham alt han trengte.

²⁴ Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen. ²⁵ Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa: ”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”

²⁶ Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham. ²⁷ Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.