M’Cheyne Bible Reading Plan

Jesus svarer på spørsmålene fra døperen Johannes

11 Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.

² Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus^[a] gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham: ³ ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

⁴ Jesus svarte dem: ”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett: ⁵ At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.^{[b] 6} Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”

⁷ Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden? ⁸ Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass. ⁹ Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. ¹⁰ Han er den som Gud forteller om i Skriften^[c] når han sier:

¹¹ Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk^[e], til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

¹² Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene,^[f] selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold^[g]. ¹³ At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene^[h] før Johannes begynte oppgaven sin. ¹⁴ Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia^[i] skulle komme^[j]. ¹⁵ Lytt nøye og forsøk å forstå!

¹⁶ Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:

¹⁸ Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ ¹⁹ Men jeg, Menneskesønnen^[k], spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.^[l]”

Jesus anklager byene i Galilea

²⁰ Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa: ²¹ ”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon^[m], da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. ²² Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! ²³ Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma^[n], da hadde byen eksistert like til denne dagen. ²⁴ Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”

Jesus lover ro og hvile

²⁵ Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn. ²⁶ Ja, Far, slik har du bestemt det.”

²⁷ Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for. ²⁸ Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. ^29-30 Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”

Peter rapporterer til menigheten i Jerusalem

11 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus. ² Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si: ³ ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”

⁴ Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa: ⁵ ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg. ⁶ Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land. ⁷ Jeg hørte en stemme si: ’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’

⁸ Jeg svarte: ’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’^[a]

⁹ Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa: ’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’

¹⁰ Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen. ¹¹ I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg. ¹² Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.

¹³ Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham: ’Send bud til Joppe og hent Simon Peter. ¹⁴ Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’

¹⁵ Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden. ¹⁶ Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt: ’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’ ¹⁷ Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”

¹⁸ Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa: ”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”

Menigheten i Antiokia

¹⁹ De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene. ²⁰ Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder. ²¹ Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.

²² Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit. ²³ Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte. ²⁴ Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.

²⁵ Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus. ²⁶ Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne^[b].

²⁷ På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham. ²⁸ En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius. ²⁹ Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til. ³⁰ De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.