M’Cheyne Bible Reading Plan

Jesus helbreder en lam

9 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over til Kapernaum, byen der han bodde. ² Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”

³ Noen av de skriftlærde^[a] mumlet da for seg selv: ”Han spotter^[b] og gjør seg selv til Gud!” ⁴ Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem: ”Hvorfor tenker dere onde tanker? ⁵ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?” ⁶ Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[c], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” ⁷ Og mannen reiste seg og gikk hjem.

⁸ Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.

Jesus kaller en toller til disippel

⁹ Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller^[d] som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁰ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.

¹¹ Fariseerne^[e] var opprørt. ”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa: ¹² ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’^[f] Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”

Jesus svarer på et spørsmål om faste

¹⁴ En dag kom disiplene til døperen Johannes og spurte Jesus: ”Hvorfor faster ikke disiplene dine, slik vi og fariseerne^[g] gjør?”

¹⁵ Jesus svarte: ”Bryllupsgjestene kan vel ikke sørge og gå sultne uten mat mens brudgommen ennå er hos dem? Men en dag skal han bli tatt fra dem, og da kommer de til å faste. ¹⁶ Det finnes en tid og plass for alt. Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket, for da krymper det nye tøyet og river i stykker plagget, slik at hullet blir enda større. ¹⁷ Ingen øser heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. Nei, ny vin blir lagret i nye sekker, for da blir både vinen og sekkene bevart.”

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

¹⁸ Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen^[h] og falt ned for han. ”Datteren min er nettopp død”, sa han. ”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”

¹⁹ Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom ²⁰ en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. ²¹ Hun tenkte: ”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.” ²² Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne: ”Min datter”, sa han, ”vær ikke urolig!^[i] Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.

²³ Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg, ²⁴ sa han: ”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.”

Da begynte de å hånle mot han. ²⁵ Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk. ²⁶ Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.

Jesus helbreder blinde og stumme

²⁷ Da Jesus dro fra hjemmet til jenta fulgte to blinde menn etter han og ropte: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,^[j] ha medfølelse med oss!” ²⁸ De gikk etter ham helt inn i huset der han bodde. Og Jesus spurte dem: ”Tror dere at jeg kan helbrede dere?”

”Ja, Herre”, svarte de. ”Det gjør vi.”

²⁹ Da rørte han ved øynene deres og sa: ”Etter som dere tror, skal det også bli slik.” ³⁰ Plutselig kunne de se!

Jesus advarte dem strengt mot å fortelle dette til noen. ³¹ Til tross for det han sa, var snart ryktet om han ute over hele distriktet.

³² Da de to mennene var på vei bort, kom noen til Jesus med en besatt som ikke kunne snakke. ³³ Jesus drev ut den onde ånden, og straks kunne mannen snakke. Folket ble helt forundret og sa: ”Aldri før har noe slikt skjedd i Israel!”

³⁴ Da fariseerne^[k] hørte dette, sa de: ”Han driver ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene!”

Jesus oppfordrer disiplene til å be om flere arbeidere

³⁵ Jesus gikk omkring til alle småplassene og byene og underviste i synagogene^[l]. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[m] Han helbredet alle slags sykdommer og plager. ³⁶ Da han la merke til alt folket, fikk han medfølelse med dem, De hadde store problemer og visste ikke hvor de kunne få hjelp. De var som sauer uten gjeter.

³⁷ ”Høsten er stor, men arbeiderne er få”, sa han til disiplene. ³⁸ ”Be derfor den som har ansvaret for innhøstingen, at han sender ut flere arbeidere på feltet.”

Saulus blir omvendt

9 Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem. ² Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene^[a] i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien^[b], både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.

³ Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen. ⁴ Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”

⁵ Han spurte: ”Hvem er du, herre?”

Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger! ⁶ Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”

⁷ Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen. ⁸ Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus. ⁹ I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.

¹⁰ I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa: ”Ananias!”

”Ja, Herre!” svarte han.

¹¹ Da sa Herren: ”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå. ¹² I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”

¹³ ”Men Herre!” utbrøt Ananias. ”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem. ¹⁴ Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”

¹⁵ Herren Jesus sa: ”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk. ¹⁶ Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”

¹⁷ Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa: ”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”

¹⁸ I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe. ¹⁹ Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.

Saulus i Damaskus og Jerusalem

Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus. ²⁰ Straks begynte han å gå rundt i synagogene^[c] og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.

²¹ Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”

²² Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.

²³ Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus. ²⁴ Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham. ²⁵ En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.

²⁶ Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel. ²⁷ Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus. ²⁸ Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt. ²⁹ Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham. ³⁰ Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.

Peter i Lod og Joppe

³¹ Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.

³² Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod. ³³ Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.

³⁴ Peter sa til ham: ”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp. ³⁵ Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!

³⁶ I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas^[d]. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige. ³⁷ På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp. ³⁸ Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig. ³⁹ Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde. ⁴⁰ Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp. ⁴¹ Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.

⁴² Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus. ⁴³ Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.^[e]