M’Cheyne Bible Reading Plan
Astrologer fra Østen hyller Jesus
2 Jesus ble født i byen Betlehem i Judea mens kong Herodes regjerte. Etter fødselen kom noen astrologer fra Østen til Jerusalem og spurte: 2 ”Hvor er jødenes konge som nylig er født? Vi har sett stjernen hans gå opp i vårt eget land og har kommet for å hylle ham.”
3 Kong Herodes ble fullstendig vettskremt av spørsmålene deres, og hele Jerusalem begynte å summe av rykter. 4 Han kalte derfor sammen folkets øversteprester og de skriftlærde[a] til et møte og spurte dem ut om hvor Messias[b], den lovede kongen, skulle bli født.
5 ”I Betlehem i Judea”, svarte de, ”for Gud har sagt ved profeten Mika:
6 ’Du Betlehem i Judas land, du er slett ikke noen ubetydelig by,
for en høvding skal komme fra deg,
en som blir gjeter for mitt folk Israel.[c]’ ”
7 Da kalte Herodes i hemmelighet astrologene til seg på nytt. Ved dette møtet lyktes det ham å få nøyaktig greie på tidspunktet da de første gangen hadde sett stjernen. Han sa til dem: 8 ”Reis til Betlehem og let etter barnet. Når dere har funnet det, må dere komme tilbake og fortelle det til meg. Også jeg vil reise dit og hylle barnet.”
9 Etter samtalen med kongen ga astrologene seg av sted. Den stjernen de hadde sett gå opp i sitt eget land, viste seg da på nytt for dem. Den gikk foran dem og stanset over det stedet i Betlehem der barnet var.
10 Astrologene ble glade da de fikk se stjernen. 11 De gikk inn i huset og fant barnet og moren Maria. Der falt de på kne og hyllet ham. Så tok de fram skrinene sine og ga barnet gaver. Det var gull, røkelse og myrra[d]. 12 Men da de skulle vende tilbake til sitt eget land, reiste de ikke gjennom Jerusalem for å gi rapport til kong Herodes. Gud hadde i mellomtiden advart dem i en drøm, og derfor tok de en annen vei hjem.
Flukten til Egypt
13 Da astrologene hadde reist sin vei, viste en Herrens engel seg i en drøm også for Josef. Engelen sa: ”Stå opp og dra som flyktning til Egypt med barnet og moren. Bli der til jeg sier i fra, for kong Herodes vil lete etter barnet og forsøke å drepe det.”
14 Mens det fortsatt var natt, ga Josef seg av sted til Egypt, sammen med Maria og barnet. 15 De bodde der til kong Herodes var død. Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt hos profeten Hosea, til virkelighet: ”Jeg har ført sønnen min ut av Egypt.”[e]
16 Herodes ble rasende da han forsto at astrologene hadde lurt ham. Han sendte soldater til Betlehem med befaling om å drepe alle guttebarn som var to år eller yngre. Ordren gjaldt både i byen og landsbygden i nærheten. Dette hadde sin grunn i at astrologene hadde sagt at stjernen første gangen viste seg for dem to år tidligere. 17 Gjennom Herodes sin grusomme handling ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:
18 ”Ett rop ble hørt i Rama,
gråt og høylytt klage.
Rakel gråter over barna sine og lar seg ikke trøste,
for de finnes ikke mer.”[f]
Hjemkomsten til Israel
19 Da Herodes var død, viste en Herrens engel seg på nytt i en drøm for Josef i Egypt, og sa til ham: 20 ”Gjør deg klar, ta med deg barnet og moren og reis tilbake til Israels land, for de som forsøkte å drepe barnet, er døde.”
21 Josef vendte da straks tilbake til sitt eget land med Maria og barnet. 22 Men på veien hjem ble han redd, etter som han fikk vite at sønnen til Herodes, som het Arkelaus, nå hadde blitt konge i Judea. I en annen drøm ble han oppfordret til å reise til Galilea. 23 Familien bosatte seg i byen Nasaret. Gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt om Jesus ved profetene: ”Han skal bli kalt en nasareer.”[g]
Guds Hellige Ånd kommer
2 Da dagen for pinse[a] kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet. 2 Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet. 3 Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.
5 Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem. 6 Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket! 7 De var helt forundret og sa: ”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea? 8 Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk. 9 Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, 10 Frygia, Pamfylia,[b] Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen. 11 Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!” 12 De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: ”Hva kan dette bety?” 13 Andre i folkemassen sa ironisk: ”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”
Peter sin pinsepreken
14 Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem! 15 Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen? 16 Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:
17 ’I den siste tiden for denne verden vil jeg la min Ånd komme over alle mennesker.
Sønnene og døtrene deres skal holde fram budskap fra meg,
unge menn skal se syner og gamle skal ha drømmer.
18 Ja, min Ånd vil komme over alle tjenerne mine,
både menn og kvinner.
De vil holde fram budskap fra meg.
19 Jeg vil la merkelige tegn vise seg oppe på himmelen og nede på jorden:
Blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal bli mørk og månen blodrød før Herrens store og vidunderlige dag kommer.
21 Hver og en som tilber Herren skal bli frelst.’[c]
22 Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter[d]! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til. 23 På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven[e], spikret Jesus fast på et kors og drepte ham. 24 Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.
25 Kong David sa om Jesus:
’Jeg vet at Herren alltid er med meg.
Jeg vakler ikke, for han står ved min side.
26 Derfor er hjertet mitt fylt av gled.
Jeg roper ut hans pris, og kroppen min hviler i trygghet.
27 Du vil ikke forlate meg og la meg havne blant de døde,
eller la din Hellige tjener gå til grunne.
28 Du viser meg veien til livet,
og lar meg få oppleve gleden av å være i din nærhet.’[f]
29 Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss. 30 Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias[g], den lovede kongen, og få sitte på hans trone. 31 David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa: ’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’ 32 Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.
33 Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.[h] Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.
34 David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa:
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere
35 til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine!’[i]
36 Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge[j], denne Jesus som dere henrettet på et kors.”
37 Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”
38 Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus[k], så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave. 39 Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”
40 Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.” 41 De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!
De troende samler seg
42 De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet[l] og ba sammen.
43 Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler. 44 Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles. 45 De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov. 46 Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs. 47 De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.