M’Cheyne Bible Reading Plan

36 Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier,

² og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.

³ Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre.

⁴ Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv.

⁵ Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier.

⁶ Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt,

⁷ forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv.

⁸ Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv,

⁹ og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv.

¹⁰ Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

¹¹ Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner;

¹² de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme.

¹³ Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

80 Til sangmesteren; efter "Liljer"^[a]; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.

² Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

³ Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

⁴ Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁵ Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

⁶ Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

⁷ Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

⁸ Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

⁹ Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

¹⁰ Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

¹¹ Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

¹² Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

¹³ Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

¹⁴ Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

¹⁵ Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

¹⁶ og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

¹⁷ Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

¹⁸ La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

¹⁹ så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

²⁰ Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

28 Ve Efra'ims drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal^[a], der de ligger drukne av vin.

² Se, Herren sender en som er sterk og veldig^[b], lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt.

³ Med føtter skal den tredes ned, Efra'ims drukne menns stolte krone,

⁴ og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd.

⁵ På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,

⁶ og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten^[c].

⁷ Men også de som er her^[d], raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer;

⁸ for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.

⁹ Hvem^[e] vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?

¹⁰ For bud på bud^[f], bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.

¹¹ Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk,

¹² han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.

¹³ Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges.

¹⁴ Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!

¹⁵ Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul -

¹⁶ derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke^[g].

¹⁷ Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort.

¹⁸ Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned.

¹⁹ Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet;

²⁰ for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i.

²¹ For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid.

²² Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

²³ Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!

²⁴ Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord?

²⁵ Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?

²⁶ Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det.

²⁷ For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp.

²⁸ Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke.

²⁹ Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom.

¹ Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne,

² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

³ Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet.

⁴ Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen.

⁵ Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det.

⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.

⁸ Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

⁹ Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

¹⁰ Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen!

¹¹ for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

¹² Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen.

¹³ Din utvalgte søsters barn hilser dig.