M’Cheyne Bible Reading Plan

Lammet og de 144 000

14 Nå så jeg Lammet stå på Sions fjell^[a]. Sammen med Lammet sto de 144 000^[b], som hadde Lammets navn og hans Fars navn skrevet i sine panner. ² Jeg fikk høre stemmer fra himmelen. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, og som drønn av torden, som et helt orkester av harper.

³ Disse tusener av mennesker som sto for Guds trone, for de fire skikkelsene, de 24 lederne i himmelen, og de sang en ny sang. Ingen kunne lære seg denne sangen uten de 144 000 som hadde blitt kjøpt fri fra jorden. ⁴ Det er de som har holdt seg borte fra avgudsdyrkelse og har bevart sin åndelige renhet.^[c] De følger Lammet hvor det enn går. De har blitt kjøpt fri fra jordens alle mennesker, som en første innhøsting til Gud og Lammet. ⁵ De har aldri løyet for noen, de er skyldfri.

De tre englene

⁶ Etter dette fikk jeg se en annen engel. Den fløy tvers over himmelen og hadde et evig gledesbudskap å fortelle for dem som bor på jorden, for alle land, stammer, språk og folk.

⁷ Den ropte med kraftig stemme: ”Ha respekt for Gud og gi ham æren. Tiden er kommet da han skal dømme. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og alle vannkildene.”

⁸ En annen engel fulgte etter ham og ropte: ”Den store byen Babylon har falt. Denne byen som dro med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin.”^[d]

⁹ Så fulgte en tredje engel som ropte med kraftig stemme: ”Alle som tilber udyret^[e], bildet av udyret og bærer udyret sitt merke i sin panne eller på hånden, ¹⁰ de vil også måtte drikke av Guds vredes vin. Ublandet har den blitt fylt opp i Guds vredes beger. De vil bli plaget med ild og svovel foran Guds engler og Lammet.^{[f] 11} Røken fra deres plager vil stige opp i all evighet. De vil ikke få noen lindring verken dag eller natt. Dette rammer alle disse som tilber udyret og bildet av det og som tar på seg merket med udyrets navn^[g]. ¹² Her gjelder det at de som tilhører Gud, har langvarig utholdenhet og holder fast ved Guds befalinger og troen på Jesus.”

¹³ Jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: ”Skriv dette ned: Lykkelige er de som fra og med nå dør mens de trofast følger Herren Jesus! Ja, sier Guds Ånd, de skal få hvile fra sitt strev og deres gode gjerninger følger med dem!”

Høsttid over jorden

¹⁴ Jeg fikk se en hvit sky. På den satt noe som lignet en menneskesønn^[h]. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.

¹⁵ En engel kom nå ut fra templet og ropte med kraftig stemme til ham som satt på skyen: ”Det er tid til å høste! La din sigd svinge over jorden, for avlingen er moden.” ¹⁶ Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og avlingen på jorden ble samlet inn. ¹⁷ Enda en engel kom ut fra templet i himmelen. Han hadde også en skarp sigd.

¹⁸ Så kom en engel ut fra alteret i templet. Han hadde makt over ilden og ropte med kraftig stemme til engelen som hadde den skarpe sigden: ”Ta sigden og skjær av drueklasen fra jordens vinstokk, for druene er modne.” ¹⁹ Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse. ²⁰ Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen.^[i] Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest, og strømmen var 1 600 stadier^[j] lang.

Jesus vasker disiplene sine føtter

13 Påskehøytiden^[a] skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.

² Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. ³ Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. ⁴ Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. ⁵ Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.

⁶ Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”

⁷ Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”

⁸ ”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”

Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”

⁹ Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”

¹⁰ Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” ¹¹ Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.

¹² Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? ¹³ Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. ¹⁴ Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. ¹⁵ Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. ¹⁶ Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. ¹⁷ Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”

Jesus forutsier at han skal bli forrådt

¹⁸ Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften^[b]: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’^{[c] 19} Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er^[d]. ²⁰ Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!^[e]”

²² Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket,^[f] satt nærmest Jesus ved bordet. ²⁴ Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. ²⁵ Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”

²⁶ Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. ²⁷ I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”

²⁸ Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. ²⁹ Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. ³⁰ Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.

Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte

³¹ Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen^[g], skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. ³² Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.^{[h] 33} Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. ³⁴ Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. ³⁵ Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”

³⁶ Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”

Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”

³⁷ Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”

³⁸ Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”