M’Cheyne Bible Reading Plan

Paulus i Efesos

19 Mens Apollos var i Korint i provinsen Akaia, kom Paulus fram til Efesos etter reisen gjennom innlandet. Der møtte han noen troende og spurte dem: ² ”Fikk dere Guds Hellige Ånd da dere kom til troen?”

”Nei”, svarte de, ”vi har aldri hørt snakk om Guds Hellige Ånd.”

³ ”Men på hvilken måte er dere da døpt?” spurte han.

De svarte: ”Vi er døpt med den dåpen som døperen Johannes underviste om.”

⁴ Da forklarte Paulus at Johannes sin dåp var en dåp som viste at de hadde forlatt synden og vendt om til Gud, men at Johannes også underviste at de skulle tro på Jesus, han som kom etter ham. ⁵ Da de hørte dette, lot de seg døpe til fellesskap med Herren Jesus. ⁶ Da Paulus la hendene på dem, kom Guds Hellige Ånd over alle. De begynte å tale i fremmede språk og holde fram budskap fra Gud. ⁷ Til sammen var det omkring tolv menn i gruppen.

^8-9 I tre måneders tid underviste Paulus regelmessig i synagogen^[a]. Han talte åpent med stort mot, og forsøkte å overbevise alle om at Gud ville frelse og gjøre dem til sitt eget folk. Men noen avviste budskapet hans. De ville ikke tro, men hånte Jesu vei^[b] i påhør av alle i synagogen. Derfor sluttet Paulus å gå til synagogen, og han holdt de troende borte fra denne møteplassen. De samlet seg i stedet i Tyrannus auditorium, der Paulus underviste hver dag. ¹⁰ Dette pågikk i to års tid, slik at alle i provinsen Asia^[c], både jøder og de som ikke var jøder, fikk høre budskapet om Herren Jesus.

¹¹ Gud ga Paulus kraft til å gjøre uvanlige mirakler. ¹² Noen tok til og med tørklær og klesplagg som hadde vært i berøring med kroppen hans, og la på de syke. Da de gjorde det, forsvant sykdommene, og de onde åndene forlot dem som var besatt.

¹³ En gruppe jøder som var åndemanere og reiste fra by til by og drev ut onde ånder, fikk det for seg at de skulle uttale Herren Jesu navn over dem som var besatt. De tenkte ut en formel som lød slik: ”Jeg befaler deg å komme ut, ved den Jesus som Paulus snakker om!” ¹⁴ Det var sju menn, alle sønner til den jødiske øverstepresten Skevas, som forsøkte seg på dette. ¹⁵ Men da de uttalte formelen, svarte den onde ånden dem: ”Jeg kjenner Jesus og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er så dere?” ¹⁶ Så kastet den besatte mannen seg over dem og slo løs slik at de var nødt til å rømme nakne og forslåtte ut av huset. ¹⁷ Ryktet om det som hadde skjedd, spredde seg i hele Efesos både til jøder og dem som ikke er jøder. Alle i byen ble forskrekket og hyllet Herren Jesus. ^18-19 Mange av de troende, som før hadde praktisert trolldom, bekjente det de hadde vært med om. De plukket fram sine svartebøker og brente dem offentlig. Noen regnet ut at bøkene var verd omkring 50 000 daglønninger. ²⁰ Alt som skjedde, påvirket mange så sterkt at budskapet om Herren Jesus spredde seg vidt og bredt omkring, og flere og flere begynte å tro.

Oppløp i Efesos

²¹ Etter alt dette bestemte^[d] Paulus seg for først å seile over havet og deretter foreta en lang reise gjennom provinsene Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. ”Til sist må jeg også besøke Roma”, sa han. ²² Men hans første oppgave var å sende Timoteus og Erastus, to av sine medarbeidere, i forveien til Makedonia. Imens stanset han selv en tid i provinsen Asia^[e].

²³ På denne tiden ble det stor uro i Efesos på grunn av budskapet om Jesu vei^[f]. ²⁴ Den som startet bråket, var sølvsmeden Demetrius, en mann som tjente store penger på å produsere små kopier av templet til gudinnen Artemis^[g] i Efesos. Han hadde for øvrig mange ansatte håndverkere. ²⁵ Demetrius kalte sammen sine ansatte til et møte med andre som hadde tilsvarende produksjon. Han grep ordet og sa:

”Dere vet at det er takket være denne produksjonen at vi er blitt rike. ²⁶ Nå har dere alle sett og hørt hvordan denne Paulus har fått mange til å tro at guder som er laget av menneskelige hender, ikke er noen guder. Det er ikke bare her i Efesos folk endrer sin innstilling, men i hele provinsen Asia. ²⁷ Naturligvis kommer dette til å påvirke våre forretninger negativt. Det som bekymrer meg mest, er at templet til den store gudinnen Artemis kan komme til å miste sin anseelse. Ja, kanskje Artemis selv kommer til å bli glemt, denne mektige gudinnen som blir dyrket, ikke bare i provinsen Asia, men i hele verden.”

²⁸ Da de hørte dette, ble de rasende og begynte å rope: ”Stor er efeserne sin Artemis!”

²⁹ Det drøyde ikke lenge før folk begynte å samle seg, og snart var hele byen i opprør. De grep Gaius og Aristark, to makedonier som var reisekamerater med Paulus, og slepte dem til friluftsteateret i byen. ³⁰ Paulus ville da gå inn på teateret, men de troende hindret ham. ³¹ Noen medlemmer av rådet i byen, som var Paulus sine venner, sendte også bud at han ikke måtte risikere livet ved å gå inn.

³² Inne på teateret ropte og skrek alle om hverandre. Alt var et eneste stort kaos, og de fleste visste ikke en gang hvorfor de hadde kommet dit!

³³ Etter en stund sendte jødene fram en mann som het Aleksander, for å forklare situasjonen. Noen i folkemassen begynte å skrike gode råd til ham. Han ga tegn til folket om å være stille og forsøkte å holde en forsvarstale. ³⁴ Da folket forsto at Aleksander var jøde, begynte alle å rope igjen, og i to timer skrek de i kor: ”Stor er efesernes Artemis! Stor er efesernes Artemis!”

³⁵ Til slutt klarte i alle fall sorenskriveren i byen å roe folkemassen ned så pass at han kunne tale til dem. ”Innbyggere i Efesos”, sa han, ”alle vet at Artemis tempel finnes her og at Efesos er sentrum for tilbedelsen av den store gudinnen. Dette er stedet hvor bildet av henne falt ned til oss fra himmelen. ³⁶ Det er aldri noen som har stilt spørsmål ved dette, så ta det helt med ro. Gjør ikke noe som dere kommer til angre på. ³⁷ Disse mennene som dere har ført hit, har verken stjålet noe fra templet eller snakket dårlig om gudinnen. ³⁸ Dersom Demetrius og håndverkerne hans har noe å anklage dem for, da har vi domstoler som tar hånd om slikt, og landshøvdinger som kan ta opp saken. La alt gå den lovlige veien. ³⁹ Dersom det finnes klager i andre spørsmål, så kan de bli tatt opp i den lovlige folkeforsamlingen. ⁴⁰ Slik vi nå driver på, er det til og med risiko for at vi blir anklaget for opprør, etter som det ikke var noen grunn til å sette i gang disse urolighetene. Dersom de romerske myndighetene krever en forklaring, så har vi ingen god grunn å komme med.”

⁴¹ Med disse ordene fikk han folkemassen til å løse seg opp og gå hver til sitt.

Planer om å drepe Jesus

14 Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden^[a] skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde^[b] søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham. ² ”Men”, sa de til hverandre, ”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”

En kvinne salver Jesus med kostbar olje

³ Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus. ⁴ Dette irriterte noen av gjestene. ”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre. ⁵ ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.

⁶ Jesus sa: ”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg. ⁷ De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere. ⁸ Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min. ⁹ Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”

Judas bestemmer seg for å forråde Jesus

¹⁰ Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus. ¹¹ Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.

Disiplene forbereder påskemåltidet

¹² På den første dagen i påskehøytiden^[c], den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus: ”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”

¹³ Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:

”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham. ¹⁴ Si til eieren av huset der mannen går inn: ’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’ ¹⁵ Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”

¹⁶ De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.

Jesus og disiplene spiser det siste måltidet

¹⁷ På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet. ¹⁸ Mens de spiste, sa han: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.^[d]”

¹⁹ Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus: ”Det er vel ikke meg?”

²⁰ Han svarte: ”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.^{[e] 21} For jeg, Menneskesønnen^[f], må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften^[g], men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”

²² Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa: ”Ta dette, for dette er kroppen min.” ²³ Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen. ²⁴ Han sa: ”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle^[h]. ²⁵ Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.^[i]”

Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham

²⁶ Da de til slutt hadde sunget lovsangen^[j] sammen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷ Der sa Jesus: ”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften^[k]:

²⁸ Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”

²⁹ Da sa Peter: ”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”

³⁰ Jesus sa til ham: ”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”

³¹ Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt: ”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.

Jesus ber i Getsemane

³² De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene: ”Sett dere her mens jeg går bort og ber”. ³³ Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes.

Jesus ble grepet av frykt og angst. ³⁴ Han sa til de tre: ”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”

³⁵ Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig. ³⁶ ”Far, Far i himmelen”^[m], sa han, ”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”

³⁷ Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende. ”Simon”, sa han til Peter^[n], ”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time? ³⁸ Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”

³⁹ Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene. ⁴⁰ Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

⁴¹ Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han: ”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen^[o], skal bli utlevert til onde mennesker. ⁴² Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”

Jesus blir forrådt og arrestert

⁴³ Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde^[p] og folkets ledere. ⁴⁴ Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”

⁴⁵ Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus. ”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss. ⁴⁶ Da grep folkene Jesus og holdt ham fast. ⁴⁷ Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.

⁴⁸ Jesus spurte dem: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? ⁴⁹ Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften^[q], skulle bli virkelighet.”

⁵⁰ I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus. ⁵¹ En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham, ⁵² men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.

Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet

⁵³ De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde^[r] samlet. ⁵⁴ Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.

⁵⁵ Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet^[s] å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen. ⁵⁶ Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre. ⁵⁷ Til sist kom noen fram med denne falske påstanden: ⁵⁸ ”Vi har hørt ham si: ’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’ ” ⁵⁹ Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.

⁶⁰ Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus: ”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?” ⁶¹ Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord.

Da stilte øverstepresten enda et spørsmål: ”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”

⁶² ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus, ”og dere skal få se meg, Menneskesønnen^[t], sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.^[u]”

^63-64 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.

⁶⁵ Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene. ”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp^[v]”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.

Peter fornekter at han kjenner Jesus

^66-67 I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa: ”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?” ⁶⁸ Men Peter protesterte og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.^[w]

⁶⁹ Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt: ”Han er også en av dem!” ⁷⁰ Men Peter nektet også denne gangen.

Litt seinere sa de som sto der til Peter: ”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.” ⁷¹ Peter bannet og lovet dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!” ⁷² I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen.

Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham: ”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.