M’Cheyne Bible Reading Plan
Jesus står opp fra de døde
20 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket[a] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3-4 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5 Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. 7 I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften[b] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10 Etterpå gikk de to disiplene hjem. 11 Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13 Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”
Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14 Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15 Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16 Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk[c] og betyr mester.
17 Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19 Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” 20 Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21 Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” 22 Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.[d] 23 Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.[e]”
Jesus viser seg for Tomas
24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25 Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26 Neste søndag[f] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” 27 Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28 Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”
29 Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31 De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
Gode råd
4 Derfor, mine kjære søsken, skal dere holde fast ved troen på Herren Jesus, dere som jeg elsker og lengter etter, dere som er min glede og stolthet.
2 Jeg vil be Evodia og Syntyke om å forsøke å inngå forlik, etter som begge lever i fellesskap med Herren Jesus. 3 Jeg ber deg, min trofaste medarbeider[a], om å hjelpe disse kvinnene etter som de har spredd det glade budskapet om Jesus sammen med meg. De har arbeidet sammen med Klemens og mine øvrige medarbeidere som har sine navn skrevet i livets bok[b].
4 Kjenn glede over fellesskapet med Herren Jesus! Ja, jeg sier det en gang til: Kjenn glede i fellesskapet med Herren Jesus! 5 La alle se hvor vennlige og omtenksomme dere er mot andre. Tenk på at Herren kommer snart! 6 Ikke vær bekymret for noe som helst, men be til Gud og spør om hjelp. Be til ham om det dere trenger og takk jevnt og trutt. 7 Da vil Gud gi dere av sin fred, den som går dypere enn vi noen gang kan forstå. Hans fred skal beskytte hjertene og tankene deres, etter som dere lever i fellesskap med Jesus Kristus.
8 Og nå, mine søsken, vil jeg oppfordre dere til å fylle sinnet med det som er sant, det som er verdt respekt og det som er rett. La tankene være opptatt med slikt som er bra i Guds øyne, slikt som er verdt å elske og snakke godt om, ja, alt som er prisverdig og verdt ros og ære. 9 Fortsett å leve i tråd med den undervisningen dere har fått av meg, muntlig eller i brevs form. Praktiser troen på samme måten som dere så jeg gjorde mens jeg var hos dere. Da skal Gud, han som gir fred, støtte og hjelpe dere.
Paulus takker for gaven
10 Jeg er så glad og takker Herren Jesus, for at dere nå endelig igjen har fått anledning til å vise at dere vil hjelpe meg. 11 Det betyr ikke at jeg før led noen nød, for jeg har lært meg å være fornøyd med det jeg har. 12 Jeg kan mestre både fattigdom og overflod siden jeg har erfaring med begge deler. Jeg vet hvordan det er å føle seg mett, og jeg vet hvordan det er å gå sulten. Iblant har jeg hatt for mye og iblant har jeg hatt for lite. 13 Alt mestrer jeg, etter som Herren Jesus gir meg styrke. 14 Men jeg er likevel veldig takknemlig for at dere ville hjelpe meg i min vanskelige situasjon.
15 Dere i Filippi vet selv hvordan det var rett etter at dere hadde tatt imot det glade budskapet om Jesus. Dere var den eneste menigheten som ga meg økonomisk hjelp da jeg dro fra Makedonia for å spre budskapet på andre steder. 16 Ja, til og med før jeg hadde reist fra Makedonia og var alene i Tessaloniki, sendte dere meg hjelp mer enn en gang. 17 Selv om jeg er takknemlig over gavene deres, så gleder jeg meg mest over at dere en dag vil få lønn for gavmildheten deres.
18 Nå har jeg fått alt jeg trenger, og mer enn som så. Jeg mangler ikke noe etter at jeg fikk gaven dere sendte med Epafroditus. Dere kan være sikre på at gaven er et offer som gleder og tilfredsstiller Gud.
19 Den Gud jeg tjener, er over alle grenser rik. Gjennom Jesus Kristus vil han også gi dere alt det dere trenger, etter som dere lever i fellesskap med Kristus. 20 Æren tilhører vår Gud og Far i himmelen i all evighet. Ja, det er sant![c]
Hilsen til slutt
21 Hils alle de som tilhører Gud gjennom fellesskapet med Jesus Kristus. De troende brødre som er hos meg, hilser til dere. 22 Alle de troende her hilser til dere, spesielt de som arbeider ved hoffet til Keiseren.
23 Med ønske om at godheten og kjærligheten i Herren Jesus Kristus skal beskytte dere.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.