M’Cheyne Bible Reading Plan

Bildet om sauen som gikk seg vill

15 Tollere^[a] og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte. ² Dette irriterte fariseerne^[b] og de skriftlærde^[c] som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem. ³ Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa: ⁴ ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den? ⁵ Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine. ⁶ Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.

⁷ Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”

Bildet om mynten som var mistet

⁸ Jesus brukte også et annet eksempel: ”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den? ⁹ Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne? ¹⁰ På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”

Fortellingen om sønnen som forlot faren og hjemmet

¹¹ Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa: ”En mann hadde to sønner. ¹² Den yngste sa til faren: ’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.

¹³ Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine. ¹⁴ En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød. ¹⁵ I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine. ¹⁶ Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.

¹⁷ Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel! ¹⁸ Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. ¹⁹ Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’ ²⁰ Og så gikk han veien hjem til sin far.

Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.

²¹ Sønnen utbrøt: ’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’

²² Men faren sa til tjenerne: ’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene! ²³ Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest. ²⁴ Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.

²⁵ Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans. ²⁶ Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret. ²⁷ Tjeneren svarte: ’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’

²⁸ Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn, ²⁹ men han svarte: ’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine. ³⁰ Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’

³¹ ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham. ’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt. ³² Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ ”

Innsamlingen til de troende i Jerusalem

16 Når det gjelder innsamlingen til de troende i Jerusalem, skal dere følge de instrukser jeg ga til menighetene i Galatia^[a]. ² Hver søndag skal hver og en ta sin del av ukens lønn og legge pengene til side hjemme hos seg selv. Legg til side så mye dere har råd til. Vent ikke med å samle pengene sammen til jeg kommer. ³ Velg ut noen personer som er skikket og kan reise til Jerusalem med gaven. Når jeg kommer, skal jeg skrive et brev som de kan ta med seg til lederne i menighetene i Jerusalem. ⁴ Dersom det er bedre at jeg også reiser dit, så kan vi gjøre selskap.

Reiseplanene for Paulus og medarbeiderne hans

⁵ Jeg planlegger å reise gjennom Makedonia^[b]. Når jeg har gjort det, tenker jeg å komme til dere. ⁶ Sannsynligvis stanser jeg hos dere en tid, kanskje hele vinteren. Etter det kan dere hjelpe meg med det jeg behøver for min videre reise, hvor enn det måtte bli. ⁷ Denne gangen vil jeg ikke bare gjøre et kort besøk og så reise videre, men jeg håper å kunne stanse en god stund om Herren tillater det. ⁸ Jeg stanser her i Efesos til pinse. ⁹ Det er store muligheter for oss til å arbeide nettopp nå, selv om vi også har fått mange fiender.

¹⁰ Dersom Timoteus kommer til dere, pass da på at han får ta det litt rolig hos dere. Han arbeider for Herren Jesus slik jeg gjør. ¹¹ Derfor må dere behandle ham med respekt. Hjelp ham med det han trenger når han skal reise videre, og send gode ønsker om fred med ham på reisen, slik at han kan komme tilbake til meg. Jeg ser fram til å treffe både ham og de andre som reiser sammen med ham. ¹² Når det gjelder vår bror Apollos, så ba jeg ham om å reise til dere sammen med de andre, men han mente at det ikke var den rette tiden akkurat nå. Han kommer til dere seinere når han får anledning.

Avsluttende advarsler og hilsen

¹³ Våk over dere selv, og pass på at dere holder fast ved troen. Vær modige og sterke. ¹⁴ Husk på alltid å behandle hverandre med kjærlighet.

¹⁵ Jeg vil be dere om en ting, kjære søsken. Dere vet jo at Stefanas og familien hans var de første i provinsen Akaia^[c] som begynte å tro på Kristus. De bruker nå hele livet sitt til å hjelpe de troende. ¹⁶ Pass på at dere virkelig viser disse personene anerkjennelse. Det samme med alle som jobbar hardt sammen med dem. ¹⁷ Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikus har kommet til meg. ¹⁸ Nå behøver jeg ikke savne dere like mye. De har oppmuntret meg på alle måter, og jeg vet at de har oppmuntret også dere. Slike menn skal vi virkelig sette pris på.

¹⁹ Menighetene i provinsen Asia^[d] hilser til dere. Akvilas og Priska og hele den menighet som samles i hjemmet deres, hilser hjertelig til alle dere som lever i fellesskap med Herren Jesus. ²⁰ Alle de troende her hilser til dere. Gi hverandre et velkomstkyss som tegn på at dere tilhører Herren.^[e]

²¹ Her skriver jeg, Paulus, min hilsen, med egen hånd. ²² Om noen ikke elsker Herren Jesus, da skal Gud dømme ham til evig straff. Kom, Herre Jesus!^[f]

²³ Med ønsker om at alt godt og kjærligheten fra Herren Jesus skal være med dere alle. ²⁴ Min kjærlighet er med dere som lever i fellesskap med Jesus Kristus.