M’Cheyne Bible Reading Plan

Kvinnene som fulgte Jesus

8 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[a] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler, ² og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder. ³ Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.

Bildet om bonden som sådde korn

⁴ En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:

⁵ ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp. ⁶ Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden. ⁷ Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene. ⁸ Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

⁹ Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.

¹⁰ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[b] De andre får bare høre disse bildene, for at

¹¹ Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap. ¹² Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst. ¹³ Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen. ¹⁴ Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.

¹⁵ Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.

Bildet om lampen

¹⁶ Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset. ¹⁷ På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle. ¹⁸ Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”

Jesus ekte familie

¹⁹ Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk. ²⁰ Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ²¹ Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”

Jesus stiller stormen

^22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet.

Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute. ²⁴ Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!

²⁵ Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?”

Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”

Jesus setter fri en mann som er besatt av onde ånder

²⁶ Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet^[d], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land. ²⁷ En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.

²⁸ Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!” ²⁹ For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.

³⁰ Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion^[e]”, for han var besatt av mange onde ånder. ³¹ Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen^[f].

³² Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det. ³³ Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.

³⁴ Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen. ^35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri. ³⁷ Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen. ³⁸ Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa: ³⁹ ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.”

Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

⁴⁰ Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.

⁴¹ En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen^[g] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem. ⁴² Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø.

Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter. ⁴³ I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp. ⁴⁴ Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!

⁴⁵ ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.” ⁴⁶ Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”

⁴⁷ Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.^[h] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.

⁴⁸ ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”

⁴⁹ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.” ⁵⁰ Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”

⁵¹ Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta. ⁵² Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”

⁵³ Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død. ⁵⁴ Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!” ⁵⁵ Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise. ⁵⁶ Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.

Paulus nekter å ta imot lønn

9 Noen påstår at jeg ikke har de samme rettighetene som de andre utsendingene, og at jeg ikke er en sann utsending av Jesus. Jeg har virkelig med egne øyne sett vår Herre Jesus, og dere er selv resultatet av det arbeidet jeg har utført for ham. ² Ja, dersom jeg ikke har vært en utsending for Jesus til andre, så har jeg i det minste vært det for dere. At dere tilhører Herren Jesus er jo beviset på at han har sendt meg for å spre budskapet om ham. ³ Derfor vil jeg stille noen spørsmål til dem som kritiserer meg:

⁴ Har ikke Barnabas og jeg den samme retten som de andre utsendingene til å bo hos dere og spise av maten deres? ⁵ Har ikke vi den samme retten til å ta med oss en troende kone på reisene våre som de andre utsendingene og Herren Jesu egne brødre og Peter? ⁶ Er det bare vi som må arbeide for å forsørge oss selv? ⁷ Dersom noen blir soldat, har han ikke da rett til lønn? Dersom noen planter og bygger en vingård, vil han ikke da spise av druene? Dersom noen vokter en saueflokk, vil han ikke da drikke av melken?

^8-9 Eller dere sier kanskje at dette bare er en menneskelig måte å forsvare seg på? Da glemmer dere at disse reglene faktisk kommer fra Gud. I loven han ga til Moses, står det: ”Du skal ikke binde munnen på den oksen som tresker.” Dere tror vel ikke at det bare var oksene Gud tenkte på? ¹⁰ Nei, han tenkte naturligvis på oss som arbeider for ham. Reglene om at den som pløyer og den som tresker skal få sin del av avlingen, står fast for å vise at vi som arbeider på Guds åker, skal ha lønn for det vi gjør.

¹¹ Vi har sådd et åndelig budskap i hjertene deres. Er det da for mye forlangt at vi får høste litt av de materielle godene dere rår over? ¹² Dere gir jo andre det de trenger når de kommer for å undervise dere. Har ikke vi som først lot dere høre Guds budskap, en enda større rett til det samme? Vi har aldri utnyttet denne retten, men forsøkt å klare oss selv så godt vi kan. Vi ville vise dere at vi har rene motiv, slik at ikke noe skulle hindre dere fra å ta imot det glade budskapet om Jesus Kristus.

¹³ Dere vet at prestene i Guds tempel får spise av den maten som blir brakt dit som offergave, og at de får spise en viss del av kjøttet fra dyrene de ofret på alteret? ¹⁴ På samme måten har Herren Jesus bestemt at de som sprer det glade budskapet om ham, skal bli forsørget av arbeidet sitt. ¹⁵ Som sagt har jeg aldri benyttet meg av denne fordelen. Jeg skriver ikke dette for å kreve noe av dere nå heller. Nei, jeg ville heller sulte i hjel enn å ta imot noe fra dere, for jeg er ganske stolt over å spre budskapet uten betaling. ¹⁶ At jeg sprer budskapet, er derimot ikke noe jeg vil skryte av. Det er noe jeg ganske enkelt er nødt til å gjøre. Gud ville straffe meg om jeg ikke spredde det glade budskapet om Jesus!

¹⁷ Dersom jeg selv hadde bestemt meg for å spre budskapet, da kunne jeg kreve å få lønn av dere. Nå er det et oppdrag fra Gud, og derfor er det min plikt å spre budskapet. ¹⁸ Skal jeg slett ikke få noen lønn? Jo, min lønn er å få spre det glade budskapet om Jesus uten kostnad for noen og uten å kreve det jeg egentlig har rett til.

Paulus ønsker å vinne så mange som mulig

¹⁹ Jeg er altså fri og uavhengig av alle mennesker. Jeg har likevel gjort meg til slave for alle, for at jeg skal kunne vinne så mange som mulig for Jesus Kristus. ²⁰ Når jeg er sammen med jødene, er jeg som en av dem, for at de skal begynne tro på Kristus. Til tross for at jeg selv ikke lenger er nødt til å følge den jødiske loven, respekterer jeg alle bud i loven når jeg er sammen med jødene, etter som jeg vil vinne dem for Kristus. ²¹ Når jeg er sammen med folk som ikke er jøder, lever jeg som dem for å vinne dem for Kristus. Dette betyr ikke at jeg ikke følger noen lov fra Gud, for jeg lyder den kjærlighetens lov som Kristus har gitt oss. ²² Når jeg er sammen med dem som ennå har svak tro på Kristus, unngår jeg å utnytte min frihet til å gjøre noe som kan lokke dem til å forlate troen. Jeg gjør alt for å identifisere meg med de menneskene jeg møter, slik at jeg i det minste kan frelse noen. ²³ Alt dette gjør jeg for at det glade budskapet om Jesus skal bli spredd til så mange som mulig, og for at jeg selv en dag skal oppnå alt det gode som Gud har lovet dem som tror på Jesus.

²⁴ Tenk på løperne i en stor idrettskonkurranse. Alle kjemper hardt for å vinne gullmedaljen som venter på vinneren, men bare en får førsteplassen. Gjør som disse løperne. Kjemp slik at dere en dag vinner den utmerkelsen som venter den som holder fast ved troen på Jesus. ²⁵ Vær beredt til å avstå fra alt annet. Idrettsutøveren kjemper for å vinne en seierskrans som snart visner og dør. Vi kjemper for å få det evige livets seierskrans. ²⁶ Selv løper jeg ikke hit og dit uten mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. ²⁷ Nei, for å vinne seiersprisen tvinger jeg min egen kropp til å bli en slave under Guds vilje. Jeg vil jo ikke spre Guds budskap til andre, og så etterpå selv miste det evige livet.