M’Cheyne Bible Reading Plan

Jesus blir født i Betlehem

2 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt. ² Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.

³ Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der. ⁴ Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by. ⁵ Han tok med seg Maria, som han var trolovet^[a] med, og som nå ventet barn.

⁶ Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde, ⁷ og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy^[b] og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.

Noen gjetere besøker Jesus

⁸ Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen. ⁹ Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde, ¹⁰ men engelen beroliget alle og sa: ”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade! ¹¹ I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren. ¹² Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.” ¹³ Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:

¹⁵ Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”

¹⁶ Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben. ¹⁷ Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte. ¹⁸ Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne. ¹⁹ Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.

²⁰ Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.

²¹ Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.

Maria og Josef tar Jesus med til templet

²² Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven^[c], skulle foreta det vanlige renselsesoffer^[d], tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud. ²³ Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.^{[e] 24} Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.

²⁵ På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme. ²⁶ Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.

²⁷ Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte, ²⁸ var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:

³³ Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus. ³⁴ Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om. ³⁵ Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”

^36-37 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.

³⁸ Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.

³⁹ Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea. ⁴⁰ Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.

Jesus som tolvårig i templet

⁴¹ Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden^[f]. ⁴² Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig. ⁴³ Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

⁴⁴ Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner. ⁴⁵ Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

^46-47 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.

⁴⁸ Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”

⁴⁹ ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?” ⁵⁰ Men de forsto ikke hva han mente.

⁵¹ Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd. ⁵² Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.

Paulus ber om enhet i menigheten

3 Da jeg først begynte å undervise dere, kjære søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til troende som virkelig har lært Gud å kjenne og blir drevet av hans Ånd. Nei, jeg måtte tale til dere som til mennesker som fortsatt blir drevet av sin menneskelige natur. Dere hadde begynt å tro på Kristus, men var i modenhet som nyfødte barn. ² Derfor måtte jeg gi maten i form av melk og begynne med en grunnleggende undervisning. Fast føde klarte dere ikke å ta til dere. Ja, dere klarer ennå ikke å fordøye den mer grundige undervisningen. ³ Dere blir fortsatt styrt av den gamle naturen. Dersom dere er misunnelige på hverandre, krangler og splitter dere opp i grupper, da viser dere at dere fortsatt blir drevet av den gamle naturen og lever på samme vis som dem som ikke kjenner Gud? ⁴ Er det ikke den gamle naturen som får dere til å si: ”Jeg tilhører Paulus” eller ”Jeg tilhører Apollos”?

⁵ Hverken Apollos eller jeg er noe særlig. Gud har bare brukt oss for å hjelpe dere til å begynne å tro. Hver og en av oss har utført det oppdraget vi fikk fra Herren Jesus.

⁶ Jeg plantet Guds budskap i hjertene deres. Så kom Apollos og vannet med sin undervisning. Men det var Gud som fikk troen til å spire. ⁷ Hverken den som planter eller den som vanner, er avgjørende i denne sammenhengen. Den eneste som er viktig, er Gud, for det er bare han som kan få troen til å spire. ^8-9 Både den som planter og den som vanner, er medarbeidere til Gud. De arbeider sammen på Guds åker, som er hans menighet. Hver for seg skal alle få lønn for arbeidet sitt.

Menigheten er Guds bygning

Menigheten kan også bli sammenlignet med et hus som Gud holder på å bygge. ¹⁰ Gud ga meg den forrett å bli en erfaren byggmester. Ved å fortelle det glade budskapet om Jesus har jeg lagt selve fundamentet for dere. Senere bygger andre videre med sin undervisning. Hver og en som bygger en menighet, må tenke på hvordan han bygger. ¹¹ Han kan aldri legge et nytt fundament. Grunnvollen for menigheten er og blir Jesus Kristus selv. ¹² Derimot kan han undervise på ulike måter om den grunnvollen som allerede er lagt. Billedlig talt bygger vi på denne grunnvollen med gull, sølv og edelsteiner, eller med tre, gress og halm. ¹³ Når Jesus kommer igjen for å dømme alle, vil det vise seg om byggmesteren brukte rett materiale. Om vi fortsatt bruker vår billedlige tale, vil Jesus la ilden teste om undervisningen hadde varig verdi eller ikke. ¹⁴ Den byggmester som bygget med et materiale som består testen gjennom ild, skal få lønn for arbeidet sitt. ¹⁵ Dersom han har bygget med materialer som ikke tåler ilden, blir han uten lønn. Selv skal han bli frelst, men hele livsverket hans går opp i røyk.

Ikke ødelegg menigheten på grunn av splittelse

¹⁶ Forstår dere ikke at dere til sammen, billedlig talt, utgjør Guds tempel, etter som Guds Ånd bor i dere? ¹⁷ Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud straffe ham. Guds hus er jo hellig, etter som det tilhører ham. Dere er hans tempel. ¹⁸ Ikke bedra dere selv. Den som er vis og klok på denne verdens måter, må endre sin visdom dersom han skal kunne forstå Guds visdom. ¹⁹ Denne verdens visdom er jo bare nonsens for Gud. Det står i Skriften^[a]: ”Han lar de kloke vikle seg inn i sine egne utspekulerte tanker”,^{[b] 20} og: ”Herren vet hvordan menneskene tenker. Han vet at de mangler forstand.”^{[c] 21-23} Skryt derfor ikke over at dere er sympatisører til spesielle personer. Dere tilhører jo Kristus, og Kristus tilhører Gud. Derfor eier dere alt som tilhører Gud, Paulus, Apollos, Peter og hele verden. Det spiller ingen rolle om dere lever eller dør. Nåtiden og framtiden er deres. Ja, alt er deres, etter som dere tilhører Kristus.