M’Cheyne Bible Reading Plan

9 Jesus sa: ”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.^[a]”

Jesus blir forandret på fjellet

² Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på. ³ Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær. ⁴ De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.^{[b] 5} Da sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!” ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

⁷ Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

⁸ Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

⁹ Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen^[c], hadde stått opp fra de døde. ¹⁰ Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa: ”Stå opp fra de døde”.

¹¹ Disiplene spurte Jesus: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[d] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?” ¹² Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett^[e] skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften^[f] at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg? ¹³ Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.^[g]”

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

¹⁴ Da de hadde kommet ned fra fjellet, fikk de se en stor folkemasse som hadde samlet seg rundt de andre disiplene. Noen skriftlærde^[h] holdt på å diskutere. ¹⁵ Da folket fikk se Jesus komme gående, ble de gledelig overrasket og sprang fram til ham for å hilse. ¹⁶ Han spurte: ”Hva er det dere diskuterer?”

¹⁷ En mann i folkemassen sa: ”Mester, jeg har tatt sønnen min hit for at du skulle helbrede ham. Han er besatt av en ond Ånd som gjør ham stum. ¹⁸ Hver gang ånden går til angrep, slår den gutten til jorden og får ham til å fråde om munnen og skjære tenner, og han blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive ut denne onde ånden, men de klarte det ikke.”

¹⁹ ”Dere skeptiske mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være hos dere? Hvor lenge må jeg tåle dere? Kom hit med gutten til meg.”

²⁰ De kom fram med gutten og da han fikk se Jesus, begynte ånden å rykke og slite i ham. Han falt til jorden og kastet seg fram og tilbake med fråde rundt munnen. ²¹ ”Hvor lenge har han hatt det på denne måten?” spurte Jesus faren. Han svarte: ”Helt siden han var liten. ²² Og den onde ånden får han ofte til å falle i ilden eller i vannet for at han skal dø. Ha medfølelse med oss og hjelp oss, om du kan!”

²³ ”Om jeg kan?” svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.”

²⁴ ”Jeg tror”, utbrøt faren. ”Hjelp min vantro!”

²⁵ Jesus så nå at folk kom løpende fra alle kanter. Derfor snakket han strengt til den onde ånden og sa: ”Du stumme og døve Ånd, jeg befaler deg å fare ut av gutten og kom aldri mer tilbake!” ²⁶ Ånden skrek ukontrollert og begynte å rykke og slite i gutten, men for til slutt ut av ham. Gutten lå helt livløs på jorden, og mange begynte mumle: ”Han er død.” ²⁷ Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp. Da reiste han seg.

²⁸ Senere kom Jesus til huset der han bodde, og ble alene med disiplene. De spurte ham: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

²⁹ Jesus svarte: ”Denne slags Ånder kan bare bli drevet ut ved bønn.^[i]”

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

³⁰ Så dro Jesus og disiplene fra området og gikk gjennom Galilea. Han forsøkte å unngå all oppmerksomhet, ³¹ etter som han fortsatt hadde mye å undervise disiplene om.

Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen^[j], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, og de kommer til å drepe meg, men etter tre^[k] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

³² De forsto ikke hva han mente med dette. Ingen våget heller å spørre ham.

Jesus forklarer hvem som er størst

³³ De kom nå til Kapernaum, og da de hadde gått inn i huset der de skulle bo, spurte han: ”Hva snakket dere om på veien?” ³⁴ De skammet seg for å svare, for de hadde diskutert hvem av dem som var den største.

³⁵ Da satte han seg ned og ba disiplene om å komme til seg, og han sa: ”Den som vil være størst, må gjøre seg minst, bli ydmyk og være tjener for alle.”

³⁶ Han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armen om barnet og sa: ³⁷ ”Den som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

Disiplene nekter en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

³⁸ Johannes, en av disiplene, sa til Jesus: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i navnet ditt, men etter som han ikke tilhørte vår gruppe, så forsøkte vi å stoppe ham.”

³⁹ Da sa Jesus til Johannes: ”La han holde på. Ingen som gjør mirakler i navnet mitt, kan sånn helt plutselig begynne å snakke dårlig om meg etterpå. ⁴⁰ Den som ikke er mot oss, han er for oss. ⁴¹ Ja, jeg forsikrer dere, om noen bare gir dere et glass vann å drikke fordi dere tilhører meg, Kristus, da skal han få sin lønn for det.”

Jesus advarer mot fristelser

⁴² Jesus fortsatte: ”Om noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da var det bedre for den personen å bli kastet i havet med en stor stein surret til halsen. ⁴³ Om hånden din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden, enn å ha begge hendene i behold og havne i helvete, der ilden aldri slokner.^{[l] 45} Og om foten din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene foten, enn å ha begge føttene i behold og bli kastet i helvete.^[m]

⁴⁷ Om ditt øye får deg til å synde, da riv det ut. Det er bedre å komme til Guds nye verden og være enøyd, enn å ha begge øynene i behold og bli kastet i helvete,

Å bli renset gjennom prøvelser

⁴⁹ Alle som følger meg, må bli renset gjennom lidelsens ild.^[o]

⁵⁰ Den som er villig til å følge meg hva det enn måtte koste, han blir det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Hvilken nytte har vi av saltet dersom det har mistet sin kraft?^[p] Kan noen få det til å bli salt igjen? Nei! Se derfor til at dere ikke mister saltets virkekraft, og lev i fred med hverandre.”^[q]

Guds løfte til Israels folk

9 Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne: ² Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst. ³ Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre. ⁴ Folket mitt er israelitter^[a], og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven.^[b] Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse. ⁵ De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob^[c]. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!^[d]

⁶ Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels^[e] etterkommere. ⁷ På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften^[f]: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”^{[g] 8} Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. ⁹ Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga: ”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”^[h]

¹⁰ Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk. ^11-13 Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka: ”Den eldste gutten skal tjene den yngste.”^[i] Gud sier også i Skriften: ”Jeg elsket Jakob,^[j] men forkastet Esau.”^[k] Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.

¹⁴ Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke! ¹⁵ Gud sa til Moses:

¹⁶ Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.

¹⁷ Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”^{[m] 18} Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.^[n]

Gud er fri til å velge sitt folk

¹⁹ Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.

²⁰ Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det: ”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?” ²¹ Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen? ²² På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute. ²³ Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han. ²⁴ De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.

²⁵ Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:

²⁶ Og:

²⁷ Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:

²⁹ Jesaja sier også på et annet sted:

Israels folk nekter å tro

³⁰ Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus. ³¹ Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser. ³² Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen, ³³ som Gud omtaler i Skriften^[s] når han sier: