M’Cheyne Bible Reading Plan
Jesus gir mat til 4 000
8 På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:
2 ”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. 3 Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”
4 Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”
5 Jesus spurte: ”Hvor mange brød har dere?” ”Sju”, svarte de.
6 Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. 7 I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.
8 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver. 9 Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem. 10 Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta[a] sammen med disiplene.
De religiøse lederne vil se et tegn fra Gud
11 Da fariseerne[b] fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
12 Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket: ”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.” 13 Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.
Jesus advarer mot falsk undervisning
14 Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.
15 Jesus begynte å advare dem og sa: ”Ta dere nøye i vare både for fariseerne[c] og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.[d]”
16 ”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
17 Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han: ”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte? 18 Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt 19 at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?”
”Tolv”, sa de.
20 ”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?”
”Sju”, svarte de.
21 Jesus sa: ”Forstår dere fortsatt ingenting?”
En blind mann begynner å se
22 Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han. 23 Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.
”Kan du se noe?” spurte Jesus.
24 Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”
25 Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.
26 Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”
Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen
27 Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi[e]. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”
28 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia[f], og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap[g].”
29 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”
Peter svarte: ”Du er Messias[h], den lovede kongen.” 30 Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.
Jesus forutsier første gangen at han skal dø
31 Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen[i], måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[j] ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre[k] dager skulle stå opp igjen fra de døde. 32 Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.
33 Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
34 Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:
”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. 35 Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.
36 Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet? 37 Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake. 38 Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen[l], skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”
Guds Ånd gir frihet
8 De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø. 2 Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss[a] fri fra syndens lov som fører meg i døden. 3 Loven Gud ga oss gjennom Moses[b], kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur. 4 Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.
5 De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud. 6 Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred. 7 Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov. 8 Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.
9 Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus. 10 Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.[c] 11 Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.
12 Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever. 13 Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve. 14 Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.”[d] 16 Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. 17 Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
Herligheten som venter Guds barn
18 Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss. 19 Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få. 20-21 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.
22 Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt. 23 Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.
24 Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd? 25 Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.
26 For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre. 27 Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være. 28 Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham. 29 Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken. 30 De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.
Gud viste sin kjærlighet gjennom Jesus Kristus
31 Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss! 32 Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?
33 Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.
34 Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.
35 Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel. 36 At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:
”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss.
Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”[e]
37 Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss. 38-39 Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.