The Daily Audio Bible
Today's audio is from the CSB. Switch to the CSB to read along with the audio.
15 Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.
2 Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider.
3 Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.
4 Og David kalte Arons barn og levittene sammen:
5 av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve,
6 av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve,
7 av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti,
8 av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre,
9 av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti.
10 av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv.
11 Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab.
12 Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!
13 Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte.
14 Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op.
15 Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord.
16 Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone.
17 Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja,
18 og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne.
19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler;
20 Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot[a],
21 og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja på citarer efter Sjeminit[b] for å lede sangen.
22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det.
23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken.
24 Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.
25 Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.
26 Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer.
27 David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på.
28 Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.
29 Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
16 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.
4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:
5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene
6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.
7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:
8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!
17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,
19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.
20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.
21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.
26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!
30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.
31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.
32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!
33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.
34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.
18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;
19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.
20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,
21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.
22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,
23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.
24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,
25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,
27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.
28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:
29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;
30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,
31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;
32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.
10 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.