The Daily Audio Bible

9 Alle Israels menn blev innført i ættelister og finnes opskrevet i Israels kongers bok; og Juda blev bortført i fangenskap til Babel for sin troløshets skyld.

² De tidligere innbyggere, som bodde på sin eiendom, i sine byer, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere.

³ I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn og av Efra'ims og Manasses barn:

⁴ Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, av Judas sønn Peres' barn;

⁵ og av silonittene^[a]: Asaja, den førstefødte, og hans sønner;

⁶ og av Serahs sønner: Je'uel og deres brødre, seks hundre og nitti i tallet;

⁷ og av Benjamins barn: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua,

⁸ og Jibneja, sønn av Jeroham, og Ela, sønn av Ussi, sønn av Mikri, og Mesullam, sønn av Sefatja, sønn av Re'uel, sønn av Jibnija,

⁹ og deres brødre efter sine ætter, ni hundre og seks og femti i tallet; alle disse menn var overhoder for sine familier.

¹⁰ Og av prestene: Jedaja og Jojarib og Jakin

¹¹ og Asarja, sønn av Hilkias, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Akitub - han var forstander for Guds hus -

¹² og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pashur, sønn av Malkia, og Masai, sønn av Adiel, sønn av Jahsera, sønn av Mesullam, sønn av Mesillemit, sønn av Immer,

¹³ og deres brødre, overhoder for sine familier, tusen og syv hundre og seksti i tallet, dyktige menn i arbeidet ved tjenesten i Guds hus.

¹⁴ Og av levittene: Semaja, sønn av Hassub, sønn av Asrikam, sønn av Hasabja, av Meraris barn,

¹⁵ og Bakbakkar, Heres og Galal og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf,

¹⁶ og Obadja, sønn av Semaja, sønn av Galal, sønn av Jedutun, og Berekja, sønn av Asa, sønn av Elkana, som bodde i netofatittenes landsbyer.

¹⁷ Og portnerne: Sallum og Akkub og Talmon og Akiman og deres brødre; Sallum var deres overhode,

¹⁸ og like til nu står de^[b] ved Kongeporten, mot øst. Dette var portnerne i Levis barns leire.

¹⁹ Sallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, og hans brødre, de som var av hans familie, korahittene, hadde som sin tjenestegjerning å være voktere ved teltets dørtreskler, fordi deres fedre hadde vært voktere ved inngangen til Herrens leir.

²⁰ Og Pinehas, Eleasars sønn, hadde fordum vært deres forstander; Herren var med ham.

²¹ Sakarja, Meselemjas sønn, var portner ved inngangen til sammenkomstens telt.

²² Alle disse som var utvalgt til portnere ved dørtresklene, var to hundre og tolv i tallet; de var innført i ættelister efter sine landsbyer; David og seeren Samuel hadde innsatt dem som menn de hadde tillit til.

²³ De og deres sønner stod ved portene til Herrens hus, telthuset, og holdt vakt.

²⁴ Efter de fire verdenshjørner hadde portnerne sin plass: mot øst, vest, nord og syd.

²⁵ Og deres brødre, som bodde i sine landsbyer, skulde fra tid til annen komme og hjelpe dem for syv dager ad gangen.

²⁶ For de fire forstandere for portnerne var betrodde menn; de var levitter; de hadde også opsyn over kammerne og over skattkammerne i Guds hus.

²⁷ Om natten holdt de sig rundt omkring Guds hus; for det pålå dem å holde vakt, og de skulde lukke op portene hver morgen.

²⁸ Nogen av levittene hadde tilsyn med de redskaper som bruktes ved tjenesten; de tellet dem, både når de bar dem inn, og når de bar dem ut.

²⁹ Og nogen av dem var satt til å ha tilsyn med de andre redskaper - alle helligdommens redskaper - og med melet og vinen og oljen og viraken og krydderiene.

³⁰ Og nogen av prestenes sønner laget kryddersalven.

³¹ Og Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, var betrodd å tillage bakverket.

³² Og nogen av deres brødre kahatittenes barn hadde tilsyn med skuebrødene og skulde legge dem til rette hver sabbat.

³³ Dette^[c] var sangerne, familiehoder blandt levittene; de holdt til i kammerne og var fri for annen tjeneste; for de var dag og natt optatt med sitt eget arbeid.

³⁴ Alle disse^[d] var familiehoder blandt levittene efter sine ætter - overhoder; de bodde i Jerusalem.

³⁵ I Gibeon bodde Gibeons far Je'uel; hans hustru hette Ma'aka.

³⁶ Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba'al og Ner og Nadab

³⁷ og Gedor og Ahjo og Sakarja og Miklot.

³⁸ Og Miklot fikk sønnen Simeam; også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre.

³⁹ Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al.

⁴⁰ Og Jonatans sønn var Meribba'al, og Meribba'al fikk sønnen Mika.

⁴¹ Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tahrea.

⁴² Og Akas fikk sønnen Jara, og Jara fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa.

⁴³ Og Mosa fikk sønnen Bina, og hans sønn var Refaja; hans sønn Elasa; hans sønn Asel.

⁴⁴ Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; dette var Asels sønner.

10 Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.

² Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.

³ Og striden blev hård der hvor Saul stod; og bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne.

⁴ Da sa Saul til sin våbensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, så ikke disse uomskårne skal komme og fare ille med mig! Men våbensvennen vilde ikke; han var for redd. Da tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det.

⁵ Og da våbensvennen så at Saul var død, styrtet også han sig i sitt sverd og døde.

⁶ Således døde Saul og hans tre sønner og hele hans hus; de døde alle sammen.

⁷ Og da alle israelittene i dalen så at de var flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem.

⁸ Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.

⁹ De plyndret ham og tok hans hode og hans våben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket.

¹⁰ Og hans våben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus.

¹¹ Da hele Jabes i Gilead fikk høre alt det filistrene hadde gjort med Saul,

¹² drog alle våbenføre menn avsted og tok Sauls og hans sønners kropper og førte dem til Jabes; og de begravde deres ben under terebinten i Jabes og holdt faste i syv dager.

¹³ Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds.

¹⁴ Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn.

²¹ Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.

²² Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.

²³ For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:

²⁴ Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.

²⁵ Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.

²⁶ Men vi skal strande på en eller annen ø.

²⁷ Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.

²⁸ Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;

²⁹ og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.

³⁰ Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;

³¹ da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.

³² Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.

³³ Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.

³⁴ Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.

³⁵ Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;

³⁶ da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.

³⁷ Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.

³⁸ Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.

³⁹ Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.

⁴⁰ De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.

⁴¹ Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.

⁴² Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;

⁴³ men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,

⁴⁴ og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.

8 Til sangmesteren, efter Gittit^[a]; en salme av David.

² Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!

³ Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.

⁴ Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,

⁵ hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

⁶ Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.

⁷ Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,

⁸ får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,

⁹ himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.

¹⁰ Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

²³ I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

²⁴ En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.