The Daily Audio Bible
Today's audio is from the ESV. Switch to the ESV to read along with the audio.
5 Og Tekoas far Ashur hadde to hustruer, Hela og Na'ara.
6 Med Na'ara fikk han Ahussam og Hefer og Temeni og Ahastari; dette var Na'aras sønner.
7 Og Helas sønner var Seret, Jishar og Etnan.
8 Og Kos blev far til Anub og Hassobeba og Aharhels, Harums sønns ætter.
9 Jabes var æret fremfor sine brødre; hans mor gav ham navnet Jabes[a], idet hun sa: Jeg har født ham med smerte.
10 Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du vilde velsigne mig og utvide mine landemerker og la din hånd være med mig, og om du vilde lage det så at det ingen ulykke kom, og jeg blev fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om.
11 Og Suhas bror Kelub fikk sønnen Mehir; han var far til Eston.
12 Og Eston var far til Bet-Rafa og Paseah og Tehinna, Ir-Nahas' far dette var mennene fra Reka.
13 Og Kenas' sønner var Otniel og Seraja, og Otniels sønn var Hatat.
14 Og Meonotai fikk sønnen Ofra, og Seraja fikk sønnen Joab, som var far til ætten i Tømmermannsdalen; for de var tømmermenn.
15 Og sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Iru, Ela og Na'am, og Elas sønn var Kenas.
16 Og Jehallelels sønner var Sif og Sifa, Tirja og Asarel.
17 Og Esras sønner var Jeter og Mered og Efer og Jalon; og hun[b] blev fruktsommelig og fødte Mirjam og Sammai og Jisbah, far til Estemoa.
18 Og hans jødiske hustru fødte Jered, far til Gedor, og Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah; men de andre[c] var sønner av Faraos datter Bitja, som Mered hadde tatt til hustru.
19 Og sønnene av Hodijas hustru, Nahams søster, var Ke'ilas far, garmitten, og Estemoa, ma'akatitten.
20 Og Simons sønner var Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tulon; og Jisis sønner var Sohet og Sohets sønn.
21 Sønnene til Sela, Judas sønn, var Er, far til Leka, og Lada, far til Maresa, og de ætter som tilhørte bomulls-arbeidernes hus av Asbeas ætt,
22 og Jokim og mennene i Koseba og Joas og Saraf, som rådet over Moab, og Jasubi-Lehem; men dette er gamle ting.
23 Disse folk var pottemakere og bodde i Neta'im og Gedera; de bodde der hos kongen og var i hans arbeid.
24 Simeons sønner var Nemuel og Jamin, Jarib, Serah og Saul;
25 hans sønn var Sallum; hans sønn Mibsam; hans sønn Misma.
26 Og Mismas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sime'i.
27 Og Sime'i hadde seksten sønner og seks døtre; men hans brødre hadde ikke mange sønner, så hele deres ætt ikke øktes så sterkt som Judas sønner.
28 De bodde i Be'erseba og Molada og Hasar-Sual
29 og i Bilha og i Esem og i Tolad
30 og i Betuel og i Horma og i Siklag
31 og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sa'ara'im - det var deres byer inntil David blev konge -
32 med tilhørende landsbyer, og i Etam og A'in, Rimmon og Token og Asan - fem byer -
33 og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer helt til Ba'al; dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste.
34 Og Mesobab og Jamlek og Josa, Amasjas sønn,
35 og Joel og Jehu, sønn av Josibja, som var sønn av Asiels sønn Seraja,
36 og Eljoenai og Ja'akoba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja
37 og Sisa, sønn av Sifi, som var sønn av Allon, som var sønn av Jedaja, som var sønn av Simri, som var sønn av Semaja -
38 disse som er nevnt her ved navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier utbredte sig sterkt.
39 De drog avsted bortimot Gedor like til østsiden av dalen for å søke beite for sitt småfe;
40 og der fant de fett og godt beite, og landet var vidt og rummelig, og det var rolig og stille; for de som bodde der før, var av Kams ætt.
41 Da kom i Judas konge Esekias' dager de som her er optegnet ved navn, og ødela deres telter og hugg ned de meunitter som fantes der, og slo dem med bann, så de nu ikke mere er til, og bosatte sig i deres land; for der var beite for deres småfe.
42 Fem hundre mann av dem - av Simeons barn - drog til Se'irfjellene under anførsel av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisis sønner;
43 og de slo ihjel resten av de amalekitter som hadde sloppet unda; så bosatte de sig der og bor der den dag idag.
5 Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte - for han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans førstefødselsrett gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som dog ikke blev innført i ættelisten som den førstefødte;
2 for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef -
3 sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi.
4 Joels sønner: hans sønn Semaja; hans sønn Gog; hans sønn Sime'i;
5 hans sønn var Mika; hans sønn Reaja; hans sønn Ba'al;
6 hans sønn Be'era, som kongen i Assyria Tilgat-Pilneser bortførte i fangenskap; han var høvding for rubenittene.
7 Og hans brødre var efter sine ætter, da de blev optegnet efter sine ætt-ledd, Je'iel, den første, og Sakarja
8 og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Joels sønn Sema; han bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba'al-Meon,
9 og mot øst nådde hans bosteder til bortimot ørkenen som strekker sig fra elven Frat; for deres fe hadde øket sterkt i Gileads land.
10 I Sauls dager førte de krig med hagarenerne, som blev undertvunget av dem; så bodde de i deres telter langs hele østsiden av Gilead.
11 Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka:
12 Joel, den første, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan.
13 Og deres brødre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet.
14 Disse var sønner av Abiha'il, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesisai, sønn av Jahdo, sønn av Bus.
15 Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var deres familiehode.
16 Og de bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig.
17 Alle disse blev innført i ættelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager.
25 Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.
2 Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;
3 med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.
4 Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;
5 de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.
6 Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.
7 Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,
8 da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.
9 Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?
10 Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.
11 Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.
12 Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.
13 Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.
14 Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;
15 da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.
16 Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.
17 Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.
18 Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;
19 men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
20 Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.
21 Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22 Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.
23 Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.
24 Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.
25 Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.
26 Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.
27 For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.
5 Til sangmesteren, til Nehilot[a]; en salme av David.
2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.