The Daily Audio Bible
Today's audio is from the ESV. Switch to the ESV to read along with the audio.
1 Adam, Set, Enos,
2 Kenan, Mahalalel, Jared,
3 Enok, Metusalah, Lamek,
4 Noah, Sem, Kam og Jafet.
5 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.
6 Og Gomers sønner var Askenas og Difat og Togarma.
7 Og Javans sønner var Elisa og Tarsisa, Kittim og Rodanim.
8 Kams sønner var Kus og Misra'im, Put og Kana'an.
9 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka; og Raemas sønner var Sjeba og Dedan.
10 Og Kus fikk en sønn som hette Nimrod; han var den første som fikk velde på jorden.
11 Og Misra'im var stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne
12 og patruserne og kasluherne, som filistrene stammer fra, og kaftorerne.
13 Og Kana'an blev far til Sidon - det var hans førstefødte - og Het
14 og jebusittene og amorittene og girgasittene
15 og hevittene og arkittene og sinittene
16 og arvadittene og semarittene og hamatittene.
17 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram og Us og Hul og Geter og Mesek.
18 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk Eber.
19 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden, og hans bror hette Joktan.
20 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah
21 og Hadoram og Usal og Dikla
22 og Ebal og Abimael og Sjeba
23 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.
24 Sem, Arpaksad, Salah,
25 Eber, Peleg, Re'u,
26 Serug, Nakor, Tarah,
27 Abram, det er Abraham.
28 Abrahams sønner var Isak og Ismael.
29 Dette er deres ætter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
30 Misma og Duma, Massa, Hadad og Tema,
31 Jetur, Nafis og Kedma; dette var Ismaels venner.
32 Og de sønner som Abrahams medhustru Ketura fødte, var: Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah; og Joksans sønner var Sjeba og Dedan;
33 og Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a. Alle disse var Keturas sønner.
34 Og Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel.
35 Esaus sønner var Elifas, Re'uel og Je'us og Jaelam og Korah.
36 Elifas' sønner var Teman og Omar, Sefi og Gatam, Kenas og Timna og Amalek.
37 Re'uels sønner var Nahat, Serah, Samma og Missa.
38 Og Se'irs sønner var Lotan og Sobal og Sibeon og Ana og Dison og Eser og Disan.
39 Og Lotans sønner var Hori og Homam; og Lotans søster var Timna.
40 Sobals sønner var Aljan og Manahat og Ebal, Sefi og Onam; og Sibeons sønner var Aja og Ana.
41 Anas sønn var Dison; og Disons sønner var Hamran og Esban og Jitran og Keran.
42 Esers sønner var Bilhan og Sa'avan og Ja'akan; Disans sønner var Us og Aran.
43 Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: Bela, Beors sønn; hans by hette Dinhaba.
44 Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra, konge i hans sted.
45 Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted.
46 Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Ajut.
47 Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted.
48 Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted.
49 Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted.
50 Da Ba'al-Hanan døde, blev Hadad konge i hans sted; hans by hette Pa'i, og hans hustru hette Mehetabel, datter av Matred, Mesahabs datter.
51 Og Hadad døde. Og Edoms stammefyrster var: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alja, stammefyrsten Jetet,
52 stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon,
53 stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar,
54 stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster.
2 Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,
2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.
3 Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø.
4 Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem.
5 Peres' sønner var Hesron og Hamul.
6 Og Serahs sønner var Simri[a] og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem.
7 Og Karmis[b] sønn var Akar[c], som førte Israel i ulykke, fordi han bar sig troløst at med det bannlyste gods.
8 Og Etans sønn var Asarja.
9 Og de sønner som Hesron fikk, var Jerahme'el og Ram og Kelubai[d].
10 Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn,
11 og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas,
12 og Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai.
13 Og Isai fikk Eliab, som var hans førstefødte sønn, og Abinadab, hans annen sønn, og Simea, den tredje,
14 Netanel, den fjerde, Raddai, den femte,
15 Osem, den sjette, David, den syvende.
16 Og deres søstre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet.
17 Og Abiga'il fødte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter.
11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
25 Og han skrev et brev med dette innhold:
26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
3 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela[a].
4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.