Chronological

1 Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:

² Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;

³ Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;

⁴ Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;

⁵ Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;

⁶ Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;

⁷ Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;

⁸ Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;

⁹ Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;

¹⁰ Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;

¹¹ Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.

¹² Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;

¹³ Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;

¹⁴ Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;

¹⁵ Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;

¹⁶ Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus.

¹⁷ Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.

¹⁸ Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

¹⁹ Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.

²⁰ Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;

²¹ og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

²² Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:

²³ Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.

²⁴ Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.

²⁵ Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.

2 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³ Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

⁴ Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁵ for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁶ Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁷ Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁸ Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁹ Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

¹⁰ Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹¹ Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹² Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹³ Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹⁴ Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁵ Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁶ Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁷ og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁸ Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁹ men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

²⁰ Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²¹ Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²² Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²³ som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²⁴ og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁵ Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁶ og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁷ Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁸ da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁹ Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

³⁰ for mine øine har sett din frelse,

³¹ som du har beredt for alle folks åsyn,

³² et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³³ Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³⁴ Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁵ men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶ Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁷ og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁸ Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.