Bible in 90 Days

Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet

^57-58 De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde^[a] og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.

⁵⁹ Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet^[b] å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden. ^60-61 Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for.

Til slutt presterte to menn å fortelle: ”Vi har hørt denne mannen si: ’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’ ”

⁶² Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus: ”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?” ⁶³ Men Jesus tidde.

Da sa øverstepresten: ”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”

⁶⁴ Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen^[c], sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.^[d]”

⁶⁵ Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte. ⁶⁶ Hvilken dom skal han få?”

De ropte tilbake: ”Han må dø!”

⁶⁷ De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa: ⁶⁸ ”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”

Peter fornekter at han kjenner Jesus

⁶⁹ Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa: ”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!” ⁷⁰ Peter protesterte for alle og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”

⁷¹ Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han. ”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem. ⁷² Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.”

⁷³ Etter en stund kom noen bort til ham og sa: ”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.” ⁷⁴ Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.

⁷⁵ Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt: ”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.

Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden

27 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. ² De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.^[e]

Judas tar sitt eget liv

³ Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: ⁴ ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”

”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”

⁵ Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. ⁶ Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven^[f] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” ⁷ Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. ⁸ Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. ⁹ Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, ¹⁰ og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”^[g]

Jesus blir forhørt av Pilatus

¹¹ Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”

Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”

¹² Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.

¹³ ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.

¹⁴ Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.

Pilatus dømmer Jesus til døden

¹⁵ Ved påskehøytiden^[h] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. ¹⁶ Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas^[i]. ¹⁷ Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” ¹⁸ Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.

¹⁹ Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”

²⁰ Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. ²¹ Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”

²² ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.

”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.

²³ ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.

Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”

²⁴ Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”

²⁵ Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”^[j]

²⁶ Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.

De romerske soldatene håner Jesus

²⁷ De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. ²⁸ De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød^[k] soldatkappe. ²⁹ Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. ³⁰ De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

³¹ Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.

Jesus blir spikret fast på korset

³² På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne^[l], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. ³³ Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, ³⁴ ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.^[m] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.

³⁵ Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. ³⁶ Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. ³⁷ Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.

³⁸ Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. ³⁹ De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ⁴⁰ ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”

⁴¹ Øversteprestene, de skriftlærde^[n] og folkets ledere moret seg på hans bekostning. ⁴² ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! ⁴³ Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.^[o] Han har jo sagt at han er Guds sønn.”

⁴⁴ På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.

Jesus dør på korset

⁴⁵ Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. ⁴⁶ Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”^[p]

⁴⁷ Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia^[q]. ⁴⁸ En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. ⁴⁹ Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”

⁵⁰ Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. ⁵¹ Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste^[r] rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at ⁵² gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. ⁵³ De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.

⁵⁴ Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”

⁵⁵ Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. ⁵⁶ Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.

Jesus blir lagt i graven

⁵⁷ På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. ⁵⁸ Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. ⁵⁹ Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy ⁶⁰ og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. ⁶¹ Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.

Vakter blir plassert ved graven

⁶² Neste dag, som var hviledagen^[s], kom øversteprestene og fariseerne^[t] til Pilatus ⁶³ og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre^[u] dager. ⁶⁴ Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”

⁶⁵ Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”

⁶⁶ De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

Jesus står opp fra de døde

28 Tidlig på søndagsmorgenen, dagen etter hviledagen, gikk Maria Magdalena og den andre Maria ut i morgendemringen for å passe på graven.

² Da ble det plutselig et voldsom jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet bort steinen og satte seg på den. ³ Ansiktet hans lyste som lynet, og klærne hans var hvite som snø. ⁴ Da vaktene fikk se ham, ble de så vettskremte at de falt til jorden og lå som døde.

⁵ Men engelen snakket til kvinnene og sa: ”Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble henrettet på et kors. ⁶ Men han er ikke her. Han har blitt levende igjen, akkurat som han sa. Kom og se der kroppen hans lå. ⁷ Skynd dere å fortelle til disiplene at han har stått opp fra de døde, og at han går i forveien for dem til Galilea for å treffe dem der. Dette er budskapet mitt.”

Jesus viser seg for noen kvinner

⁸ Kvinnene dro straks fra graven. De var forskremte, men samtidig glade og sprang for å fortelle disiplene det engelen hadde sagt. ⁹ Da kom plutselig Jesus mot dem og hilste på dem. De gikk fram til ham og grep om føttene hans og tilba ham.

¹⁰ Jesus sa til dem: ”Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal gi seg på vei til Galilea. Der skal de få se meg.”

Vaktene ved graven blir bestukket

¹¹ Mens kvinnene var på vei fra graven, sprang noen av de vaktene som hadde stått der, til øversteprestene og fortalte det som hadde skjedd. ¹² Øversteprestene diskuterte da saken med folkets ledere og ga vaktene en stor sum penger ¹³ og sa: ”Si at disiplene til Jesus kom midt på natten og stjal kroppen mens dere sov. ¹⁴ Dersom landshøvdingen får høre om det, skal vi ordne opp med ham. Dere trenger ikke å bekymre dere.”

¹⁵ Soldatene tok derfor pengene og gjorde som det ble sagt til dem. Snart spredde dette ryktet seg blant jødene, som tror på det den dag i dag.

Jesus befaler disiplene å spre budskapet til hele verden

¹⁶ De elleve disiplene gikk nå til det fjellet i Galilea der Jesus hadde sagt at de skulle treffe ham igjen. ¹⁷ Da de fikk øye på ham, tilba de ham, men noen tvilte fortsatt.

¹⁸ Da gikk Jesus bort til dem og sa: ”Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. ¹⁹ Gå derfor ut til alle folk og gjør dem til mine disipler. Døp dem til fellesskap med Far i himmelen, Sønnen og Guds Hellige Ånd. ²⁰ Lær dem å leve på den måten jeg har underviste dere om. Og husk på at jeg alltid er med dere, helt til tidenes slutt.”

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus^[v], den lovede kongen, Guds sønn.

² Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:

⁴ Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe. ⁵ Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan. ⁶ Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. ⁷ Han talte til folket og sa:

”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.^{[y] 8} Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”

Jesus blir døpt

⁹ Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes. ¹⁰ Da Jesus steg opp av vannet, fikk han^[z] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due. ¹¹ En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Jesus blir fristet av Satan

^12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene^[aa], og englene tjente ham.

Jesus taler til folket i Galilea

¹⁴ Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

¹⁵ Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[ab] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

¹⁶ En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

¹⁷ Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” ¹⁸ De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

¹⁹ Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. ²⁰ Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

²¹ Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag^[ac], gikk de til synagogen^[ad] der Jesus underviste folket. ²² Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde^[ae].

²³ I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: ²⁴ ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

²⁵ Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” ²⁶ Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

²⁷ Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

²⁸ Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.

Jesus helbreder svigermoren til Simon

²⁹ Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. ³⁰ Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. ³¹ Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

³² På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. ³³ Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. ³⁴ Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

³⁵ Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

³⁶ Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. ³⁷ Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

³⁸ Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

³⁹ I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene^[af] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

⁴⁰ En gang kom en spedalsk^[ag] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

⁴¹ Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” ⁴² Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. ⁴³ Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: ⁴⁴ ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.^[ah] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” ⁴⁵ Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Jesus helbreder en mann som var lam

2 Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen. ² Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.^[ai]

³ Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte. ⁴ De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen. ⁵ Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”

⁶ Men noen av de skriftlærde^[aj] som satt der, mumlet for seg selv: ⁷ ”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte^[ak] Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”

⁸ Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte? ⁹ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?” ^10-11 Så vendte han seg mot den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[al], har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’ ”

¹² Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte: ”Aldri før har vi sett noe slikt!”

Jesus kaller en toller

¹³ Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem. ¹⁴ Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁵ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.

¹⁶ Da de skriftlærde^[am] og fariseerne^[an] så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene: ”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” ¹⁷ Jesus hørte det som ble hvisket, og sa: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”

Jesus svarer på spørsmål om faste

¹⁸ Disiplene til døperen Johannes og fariseerne^[ao] fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.

¹⁹ Jesus svarte: ”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste. ²⁰ Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste. ²¹ Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større. ²² Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”

Disiplene plukker aks på hviledagen

²³ En gang da det var hviledag^[ap], gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.

²⁴ Noen av fariseerne^[aq] sa da til Jesus: ”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven^[ar] å høste på hviledagen.”

^25-26 Men Jesus svarte dem: ”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise?^[as] David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.” ²⁷ Så sa Jesus til fariseerne: ”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld. ²⁸ Derfor har jeg, Menneskesønnen^[at], rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en mann på hviledagen

3 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge^[au]. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.

² Etter som det var hviledag^[av], holdt fariseerne^[aw] skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

³ Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.” ⁴ Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven^[ax]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. ⁵ Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!

⁶ Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes^[ay], om å få Jesus arrestert og drept.

Mye folk følger Jesus

^7-8 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.

⁹ Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. ¹⁰ Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.

¹¹ Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!” ¹² Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.

Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler

¹³ Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, ¹⁴ valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. ¹⁵ Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.^{[az] 16} De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, ¹⁷ Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”, ¹⁸ Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”^{[ba] 19} og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen

²⁰ Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. ²¹ Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

²² Men de skriftlærde^[bb] som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan^[bc], høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

²³ Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? ²⁴ Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. ²⁵ Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. ²⁶ Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. ²⁷ Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

²⁸ En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott^[bd] mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. ²⁹ Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

³⁰ Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

Jesu ekte familie

^31-32 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.

De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ³³ Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” ³⁴ Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. ³⁵ Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”

Bildet om bonden som sådde såkorn

4 Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden. ² Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:

³ ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. ⁴ Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp. ⁵ Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp, ⁶ men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne. ⁷ Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.

⁸ Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.” ⁹ Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

¹⁰ Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”

¹¹ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[be] De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder, ¹² for at

¹³ Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?

¹⁴ Det bonden sår, er budskapet fra Gud. ¹⁵ Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen. ¹⁶ Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, ¹⁷ men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.

¹⁸ Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet, ¹⁹ men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt.

²⁰ Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”

Bildet om lampen

²¹ Videre sa Jesus: ”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte. ²² På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle. ²³ Lytt nøye og forsøk å forstå! ²⁴ Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om. ²⁵ Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”

Bildet om såkornet som vokser

²⁶ Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa: ”Der Gud regjerer, blir det som når^[bg] en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren. ²⁷ Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp. ²⁸ Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden. ²⁹ Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”

Bildet om sennepsfrøet

³⁰ Jesus sa: ”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer^[bh]? Hvilket bilde skal jeg bruke? ^31-32 Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste^[bi] av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”

³³ Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå. ³⁴ Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.

Jesus stiller stormen

³⁵ Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene: ”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.” ³⁶ De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med. ³⁷ Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann. ³⁸ Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt: ”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”

³⁹ Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa: ”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.

⁴⁰ Så spurte han disiplene: ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”

⁴¹ Forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”

Jesus setter en mann fri fra onde ånder

5 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet^[bj]. ² Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. ³ Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. ⁴ Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. ⁵ Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.

⁶ Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. ⁷ ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. ⁸ Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”

⁹ Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion^[bk], for vi er mange.” ¹⁰ Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.

¹¹ Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. ¹² De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, ¹³ Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.

¹⁴ Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. ^15-16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. ¹⁷ Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.

¹⁸ Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. ¹⁹ Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”

²⁰ Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis^[bl] om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

²¹ Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, ²² kom lederen for synagogen^[bm] til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans ²³ og sa: ”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.” ²⁴ Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.

²⁵ I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. ²⁶ Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. ²⁷ Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. ²⁸ For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. ²⁹ Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.

³⁰ Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”

³¹ Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” ³² Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.

³³ Kvinnen ble forskrekket,^[bn] etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. ³⁴ Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”

³⁵ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.” ³⁶ Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: ”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.” ³⁷ Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.

³⁸ Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. ³⁹ Han gikk inn til dem og sa: ”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!” ⁴⁰ Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. ⁴¹ Så tok han jenta i hånden og sa til henne: ”Talita kumi!^[bo]” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! ⁴² Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. ⁴³ Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.

Folket i Nasaret nekter å tro

6 Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene. ² Da det ble hviledag^[bp], gikk han til synagogen^[bq] for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.

”Hvor har han alt dette fra?” sa de. ³ ”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.

⁴ Da sa Jesus: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.” ⁵ Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem. ⁶ Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham.

Jesus sender ut sine tolv disipler

Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste. ⁷ Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder. ^8-9 Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.

¹⁰ ”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han. ¹¹ ”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”

¹² Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud. ¹³ De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje^[br] og helbredet dem.

Døperen Johannes dør

¹⁴ Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa: ”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.” ¹⁵ Men noen sa: ”Jesus er Elia^[bs].” Andre sa: ”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene^[bt] før i tiden.”

¹⁶ ”Nei”, sa Herodes, ”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”

¹⁷ Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne. ¹⁸ Johannes hadde sagt rett ut til ham: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.” ¹⁹ Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette. ²⁰ Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.

²¹ Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea. ²² Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset.

Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta: ”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.” ²³ Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok: ”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”

²⁴ Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte: ”Be om døperen Johannes sitt hode!”

²⁵ Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”

²⁶ Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville. ²⁷ Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes ²⁸ og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin. ²⁹ Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

³⁰ De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om. ³¹ Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus: ”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.” ³² Og de dro sin vei med båt til et øde sted.

³³ Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden. ³⁴ Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.

^35-36 Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”

³⁷ Men Jesus sa: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan da?” spurte disiplene. ”Det ville jo koste en formue^[bu] å kjøpe mat til alle sammen.”

³⁸ ”Hvor mye mat har dere?” spurte han. ”Gå og se etter.”

De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker. ^39-40 Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.

⁴¹ Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket. ⁴² Alle spiste og ble mette. ⁴³ Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk. ⁴⁴ Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.

Jesus går på vannet

⁴⁵ Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien. ⁴⁶ Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.

⁴⁷ Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land, ⁴⁸ så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind.

Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet. ⁴⁹ Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse. ⁵⁰ Alle så Jesus og ble livredde.

Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.” ⁵¹ Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg.

Disiplene var helt forundret. ⁵² De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.

Jesus helbreder alle som rører ved ham

⁵³ Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land. ⁵⁴ Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen. ⁵⁵ De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg. ⁵⁶ Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!

Guds bud og menneskelige regler

7 En dag kom noen fariseere^[bv] og skriftlærde^[bw] fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus. ² De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene. ³ Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene. ⁴ Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler.

⁵ Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus: ”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.”

⁶ Jesus svarte: ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:

^8-9 Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på?

¹⁰ Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’^{[by] 11-12} Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet. ¹³ Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.”

¹⁴ Jesus kalte folket til seg og sa: ”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier. ¹⁵ Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen.^[bz] Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”^[ca]

¹⁷ Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.

¹⁸ ”Forstår heller ikke dere det?” spurte han. ”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud? ¹⁹ Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.

²⁰ Og han la til: ”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet. ²¹ Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme, ²² ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand. ²³ Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

²⁴ Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus^[cb]. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig. ²⁵ En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus. ²⁶ Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden.

Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor. ²⁷ Jesus sa derfor til henne: ”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”^[cc]

²⁸ Hun svarte: ”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”

²⁹ ”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han. ”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”

³⁰ Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.

Jesus helbreder en døvstum

³¹ Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis^[cd]. ³² Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.

³³ Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans. ³⁴ Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: ”Effata!^[ce]” som betyr: Lukk deg opp! ³⁵ Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.

³⁶ Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt. ³⁷ De syntes det var så helt utrolig, og de sa: ”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”

Jesus gir mat til 4 000

8 På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:

² ”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. ³ Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”

⁴ Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”

⁵ Jesus spurte: ”Hvor mange brød har dere?” ”Sju”, svarte de.

⁶ Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. ⁷ I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.

⁸ Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver. ⁹ Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem. ¹⁰ Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta^[cf] sammen med disiplene.

De religiøse lederne vil se et tegn fra Gud

¹¹ Da fariseerne^[cg] fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.

¹² Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket: ”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.” ¹³ Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.

Jesus advarer mot falsk undervisning

¹⁴ Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.

¹⁵ Jesus begynte å advare dem og sa: ”Ta dere nøye i vare både for fariseerne^[ch] og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer.^[ci]”

¹⁶ ”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.

¹⁷ Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han: ”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte? ¹⁸ Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt ¹⁹ at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?”

”Tolv”, sa de.

²⁰ ”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?”

”Sju”, svarte de.

²¹ Jesus sa: ”Forstår dere fortsatt ingenting?”

En blind mann begynner å se

²² Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han. ²³ Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham.

”Kan du se noe?” spurte Jesus.

²⁴ Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”

²⁵ Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.

²⁶ Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

²⁷ Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi^[cj]. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”

²⁸ ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia^[ck], og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap^[cl].”

²⁹ Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias^[cm], den lovede kongen.” ³⁰ Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.

Jesus forutsier første gangen at han skal dø

³¹ Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen^[cn], måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[co] ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre^[cp] dager skulle stå opp igjen fra de døde. ³² Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.

³³ Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”

³⁴ Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:

”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. ³⁵ Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.

³⁶ Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet? ³⁷ Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake. ³⁸ Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen^[cq], skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”

9 Jesus sa: ”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.^[cr]”

Jesus blir forandret på fjellet

² Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på. ³ Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær. ⁴ De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.^{[cs] 5} Da sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!” ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

⁷ Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

⁸ Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

⁹ Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen^[ct], hadde stått opp fra de døde. ¹⁰ Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa: ”Stå opp fra de døde”.

¹¹ Disiplene spurte Jesus: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[cu] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?” ¹² Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett^[cv] skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften^[cw] at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg? ¹³ Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.^[cx]”