Beginning
16 Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal miste troen på meg. 2 Dere kommer til å bli ekskludert fra Den jødiske menigheten, ja, det skal gå så langt at de som dreper dere, tror at de tjener Gud ved handlingene sine. 3 Denne tragiske misforståelsen beror på at de aldri har lært å kjenne min Far i himmelen, og heller ikke meg. 4 Jeg sier dere dette nå, for at dere den dagen det skjer, skal huske at jeg advarte dere. Jeg har ikke sagt dette til dere tidligere siden jeg inntil nå har vært hos dere.”
Jesus underviser om Guds Ånd
5 Jesus fortsatte: ”Nå går jeg til ham som har sendt meg, og ingen av dere spør hvor jeg går. 6 Dere er altfor bedrøvet og fulle av sorg over det jeg har fortalt dere. 7 Sannheten er at det er best for dere at jeg går bort, for ellers kan ikke Hjelperen, Guds Ånd, komme til dere. Når jeg har gått bort, skal jeg sende ham til dere. 8 Når Guds Ånd kommer, skal han vise menneskene at de er syndere, at jeg er skyldfri innfor Gud og at Guds dom vil ramme. 9 Syndere er de fordi de ikke tror på meg. 10 At jeg er skyldfri innfor Gud viser seg ved at Far i himmelen opphøyer meg til å regjere med ham, slik at dere ikke kan se meg mer. 11 Guds dom rammer hver og en som gjør synd, det forstår vi når vi ser at Gud har dømt Satan, som er høvding i denne verden.
12 Det er mye jeg ennå ville si dere, men dere kan ikke forstå det nå. 13 Når Guds Ånd kommer, skal han vise dere hele sannheten om Gud. Han vil ikke holde fram sine egne tanker, men fortelle det han hører av meg. Han vil la dere få kjennskap til det som kommer til å skje i framtiden. 14 Videre vil han opphøye og ære meg, for alt han lar dere få vite, har han fått fra meg. 15 Alt som min Far i himmelen har, det tilhører meg. Derfor kan jeg si at alt Guds Ånd lar dere få vite, har han fått fra meg. 16 Snart ser dere meg ikke lenger. Like plutselig skal dere få se meg igjen.”
Sorgen skal bli vendt til glede
17-18 Noen av disiplene spurte da hverandre: ”Hva mener han egentlig når han sier at vi snart ikke skal se ham lenger. Og at vi like plutselig skal få se ham igjen? Hva kan det bety når han sier at han går til sin Far i himmelen? Hvor snart skal dette skje? Vi fatter ingenting av det han sier.”
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og sa: ”Dere undrer dere på hva jeg mente da jeg sa at dere ganske snart ikke skulle se meg lenger? Og at dere like snart skal få se meg igjen. 20 Ja, jeg forsikrer dere at dere kommer å gråte og klage over det som skal skje med meg, men mange skal bli glade. Dere skal sørge, men sorgen vil bli vendt til glede når dere ser meg igjen. 21 Det blir som når en kvinne føder sitt barn. Mens forløsningen står på, har hun det smertefullt. Men når hun har født sitt barn, glemmer hun smerten og gleder seg bare over at et lite menneske er blitt født til verden. 22 Dere har det også vanskelig nettopp nå, men jeg skal treffe dere igjen, og da skal dere bli glade. Ingen kan ta fra dere den gleden. 23 Den dagen trenger ingen å spørre meg om noe som helst. Jeg forsikrer dere at fra den dagen skal Far i himmelen gi dere alt dere ber om fordi dere tilhører meg.[a] 24 Dere har bedt før, men aldri fordi dere tilhørte meg. Nå skal dere be i mitt navn, og dere skal få. Gleden deres skal bli full og hel.[b]
25 Alt dette har jeg fortalt dere i bilder, men det kommer en tid da jeg vil snakke åpent og klart til dere uten bilder. Da skal dere få vite mer om min Far i himmelen. 26 Den dagen skal dere be til Far i himmelen, og han skal svare dere fordi dere tilhører meg.[c] Jeg trenger ikke å be for dere. 27 Min Far i himmelen elsker dere, fordi dere har elsket meg og tror at jeg er kommet fra Gud. 28 Ja, jeg er kommet til verden fra min Far i himmelen, og jeg skal forlate verden for å vende tilbake til ham.”
29 Da sa disiplene: ”Endelig snakker du i klare meldinger, og ikke i bilder. 30 Nå forstår vi at du vet alt før noen har stilt et eneste spørsmål til deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.”
31 Jesus svarte: ”Nå endelig tror dere. 32 Den dagen kommer, ja, den er allerede her, da dere vil bli spredd og vende tilbake til hvert sitt og etterlate meg alene. Ikke en gang da vil jeg være alene, for min Far i himmelen er hos meg. 33 Dette har jeg fortalt dere for at dere skal ha fred på grunn av fellesskapet med meg. Her på jorden kommer dere til å møte mange sorger og skuffelser, men vær ikke urolige, jeg har overvunnet de onde kreftene i verden.”
Jesus ber for disiplene
17 Da Jesus hadde sagt dette, så han opp mot himmelen og sa:
”Far i himmelen, den tiden har nå kommet som du har bestemt. La din Sønn vende tilbake til sin herlighet, slik at du blir opphøyd og æret. 2 Du har jo gitt ham makt over alle mennesker, slik at han kan gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. 3 Evig liv betyr å lære deg å kjenne, den eneste sanne Gud som er virkelig, og meg, Jesus Kristus, som du har sendt til jorden. 4 Jeg har opphøyet og æret deg her på jorden ved å fullføre det oppdraget du har gitt meg. 5 La meg derfor, kjære Far i himmelen, bli opphøyd og æret ved at jeg får tilbake den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble skapt.
6 Du har gitt meg noen til disipler fra denne verden, og jeg har vist dem hvem du er. De var dine hele tiden, men du ga dem til meg, og de har levd i tråd med læren min. 7 Nå vet de at alt som du har gitt til meg, er en gave fra deg. 8 Det budskapet jeg fikk fra deg, har jeg levert videre, og de har tatt imot det og har forstått at jeg er kommet ned til jorden fra deg. Ja, de er helt overbevist om at du har sendt meg.
9 Jeg ber ikke for alle verdens mennesker, men for dem som du har gitt meg, etter som de tilhører deg. 10 Ja, alle som du har gitt meg, tilhører deg. Dersom de tilhører deg, da tilhører de meg. Ved disse skal min herlighet bli synlig for menneskene. 11 Jeg forlater nå verden og kommer til deg, men de blir tilbake i verden. Far i himmelen, du som er hellig, bevar alle disse som du har gitt meg. La dem bli i ditt fellesskap, slik at de kan leve i fullkommen enhet, på samme måten som du og jeg er ett. 12 Mens jeg var hos de, bevarte jeg dem i ditt fellesskap. Jeg vernet alle, slik at ingen av dem gikk fortapt, bortsett fra den ene som var dømt til å gå evig fortapt, slik at det Gud hadde forutsagt i Skriften[d], skulle bli virkelighet.
13 Nå vender jeg tilbake til deg. Dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de skal kjenne min fullkomne glede. 14 Jeg har brakt budskapet ditt videre. Menneskene i verden har hatet dem, fordi de ikke tilhører denne verden, på samme måten som heller ikke jeg tilhører den. 15 Jeg ber ikke at du skal ta dem bort fra denne verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De tilhører ikke denne verden, liksom jeg ikke tilhører den. 17 Hjelp alle til å være lydig mot ditt sanne budskap, slik at de kan leve fullt og helt for deg. 18 På samme måten som du sendte meg til verden, sender jeg dem ut i verden. 19 For deres skyld overgir jeg livet mitt som et offer til deg, slik at de også kan overgi livene sine til deg, gjennom det å følge ditt sanne budskap.
20 Men jeg ber ikke bare for dem, men også for alle som i framtiden begynner å tro på meg på grunn av budskapet deres. 21 Far i himmelen, jeg ber om at de skal leve i fullkommen enhet, på samme måten som du og jeg er ett. La dem være i oss, på samme måten som du er i meg og jeg er i deg, slik at menneskene kan tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du ga til meg, har jeg gitt til dem, slik at de kan leve i fullkommen enhet på samme måte som du og jeg er ett. 23 Jeg skal være i dem og du i meg, slik at deres enhet blir total. Da skal verden forstå at du har sendt meg og at du elsker dem like mye som du elsker meg. 24 Far i himmelen, jeg vil at alle dem som du har gitt meg, skal være sammen med meg, slik at de kan se den herligheten du ga meg, etter som du elsket meg allerede før verden ble skapt.
25 Far i himmelen, du som alltid handler rett, menneskene i verden kjenner deg ikke, men jeg kjenner deg, og disiplene mine vet at du har sendt meg. 26 Jeg har hjulpet dem til å lære deg å kjenne. Jeg skal fortsette med å hjelpe dem, slik at de kan elske hverandre på samme måten som du har elsket meg, og slik at jeg kan være ett med dem.”
Jesus blir forrådt og arrestert
18 Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i. 2 Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3 Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne[e] og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4-5 Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus: ”Det er jeg.”[f]
Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre. 6 Da Jesus sa: ”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7 Han spurte på nytt: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” 8 Da sa Jesus: ”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.” 9 Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt: ”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”[g]
10 Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos. 11 Da sa Jesus til Peter: ”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
12 Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham. 13 Først tok de ham med til Annas[h], han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året. 14 Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15 Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit. 16 Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn. 17 Jenta i porten spurte da Peter: ”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte: ”Nei, det er jeg ikke.”
18 Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19 Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte. 20 Jesus svarte: ”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig. 21 Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22 En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa: ”Svarer du øverstepresten på denne måten?” 23 Men Jesus sa: ”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24 Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham: ”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa: ”Nei, det er jeg ikke.”
26 Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av: ”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27 Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
Jesus blir forhørt av Pilatus
28 Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige[i] i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet[j]. 29 Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30 De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31 Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov[k].”
Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” 32 Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.[l]
33 Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”
34 Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35 Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36 Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37 Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38 Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe. 39 Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40 Men de ropte tilbake: ”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.