Book of Common Prayer

³⁶ I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas^[a]. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige. ³⁷ På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp. ³⁸ Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig. ³⁹ Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde. ⁴⁰ Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp. ⁴¹ Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.

⁴² Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus. ⁴³ Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.^[b]

Storfiske og de første disiplene

5 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. ² Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. ³ Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.

⁴ Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”

⁵ ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” ⁶ Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! ⁷ Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.

⁸ Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” ⁹ Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. ¹⁰ Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.

Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”

¹¹ Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.