Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus og Timoteus, som sammen tjener Jesus Kristus^[a].

Til alle i Filippi som tilhører Gud gjennom fellesskapet med Jesus Kristus, og til lederne og medarbeiderne i menigheten.

² Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus må vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus ber for menigheten

³ Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere. ⁴ Jeg er alltid ekstra glad når jeg ber for dere alle. ⁵ Helt siden jeg første gangen kom til dere, har dere støttet meg i mitt arbeid med å spre det glade budskapet om Jesus. ⁶ Jeg er sikker på at Gud vil fullføre den gode gjerningen han har begynt i dere. Det betyr at dere fortsatt vil holde fast ved troen når Jesus Kristus kommer igjen.

⁷ At jeg takker Gud for dere, og er glad i dere, er bare naturlig siden dere har en stor plass i hjertet mitt. Dere har jo alle hjulpet meg i oppdraget, både nå som jeg sitter i fengsel og når jeg før reiste omkring for å spre og bevise sannheten i det glade budskapet om Jesus.

⁸ Gud selv vet at jeg lengter etter dere med en slik ømhet som bare Jesus Kristus kan gi. ⁹ Jeg ber om at kjærligheten til Gud og mennesker vil vokse, og at dere vil lære å kjenne Gud og klart forstå ¹⁰ hvordan dere skal handle. Da kan dere stå for Gud uten synd og skyld den dagen Kristus kommer igjen. ¹¹ Ja, jeg ber om at livet deres skal være fylt av gode gjerninger som blir et resultat av at dere lever i fellesskap med Jesus Kristus. Da skjer også det at andre på grunn av dere, ærer og hyller Gud.

⁴⁰ Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. ⁴¹ De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.

Jesus blir begravd

⁴² Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen^[a]. Da kvelden^[b] nærmet seg, ⁴³ var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet^[c], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.^[d]

⁴⁴ Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. ⁴⁵ Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.

⁴⁶ Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. ⁴⁷ Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.