Book of Common Prayer

Paulus blir arrestert i templet

^26-27 Paulus syntes forslaget hørtes bra ut, og neste dag tok han mennene med seg og foretok seremonien for renselse sammen med dem. Senere gikk han til templet og meldte offentlig fra om at renselsestiden skulle være slutt om sju dager og at et offer da ville bli båret fram for hver og en av de fire mennene.

Like før de sju dagene var slutt, fikk noen jøder fra provinsen Asia^[a] øye på Paulus i templet og hisset opp folket mot ham. De grep tak i ham og ²⁸ skrek: ”Israelitter^[b]! Hjelp oss! Her er den mannen som over alt i verden, og til alle i vårt folk, lærer stikk i strid med Moseloven^[c] og templet. Nå har han til og med tatt med noen som ikke er jøder, inn i templet og gjort dette hellige stedet uverdig^[d].” ²⁹ Mannen hadde tidligere på dagen sett Paulus nede i byen sammen med Trofimus fra Efesos, og de trodde derfor at Paulus hadde tatt ham med seg til templet.

³⁰ Det drøyde ikke lenge før hele byen var i opprør og kom løpende. De slepte Paulus ut av templet, og portene ble straks stengt bak ham. ³¹ Folket tenkte å drepe ham, men kommandanten ved den romerske garnisonen fikk vite at hele Jerusalem var i opprør. ³² Derfor rykket han raskt ut med soldatene og offiserene sine. Da folkemassen fikk se soldatene, sluttet de å mishandle Paulus. ³³ Kommandanten gikk straks fram og arresterte Paulus og ga befaling om at han skulle bli bundet med doble kjettinger. Han spurte folkemassen hvem Paulus var og hva han hadde gjort. ³⁴ Blant folket skrek noen det ene, mens andre sa noe helt annet. Kommandanten kunne ikke i forvirringen få klarhet i hva de mente. Han ga derfor befaling om at Paulus skulle bli tatt med til den romerske festningsborgen. ^35-36 Folket fulgte etter helt fram og ropte: ”Drep ham, drep ham!” Da de kom fram til trappen, ble folkemassen så voldsom at soldatene måtte løfte Paulus opp på skuldrene for å beskytte ham.

Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø

³² De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst.

Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham. ³³ ”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han. ”Der kommer jeg, Menneskesønnen^[a], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde^[b]. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene^[c]. ³⁴ Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre^[d] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

Jakob og Johannes vil ha hedersplassene

³⁵ Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa: ”Mester, vi vil be deg om en ting.”

³⁶ ”Hva da?” spurte han.

³⁷ De sa: ”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”^[e]

³⁸ Men Jesus sa til dem: ”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”

³⁹ ”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”

Da sa Jesus: ”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg, ⁴⁰ men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”

⁴¹ Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt. ⁴² Men Jesus samlet alle og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem. ⁴³ Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener. ⁴⁴ Den som vil være den første, han må være slave for alle. ⁴⁵ Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen^[f], har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”