Book of Common Prayer

¹⁸ Moseloven har altså blitt erstattet med noe bedre, etter som loven ikke kunne hjelpe oss til å følge Guds vilje og komme nær ham. ¹⁹ Ingen mennesker har noen gang blitt fullkomne ved å være lydig mot loven. Men nå har Jesus ført oss nær til Gud og gitt oss et sikkert håp om at vi en dag skal bli frelst for evig.

^20-21 Gud har sverget en ed på at Jesus for alltid skal være presten vår. Noe slikt har han aldri gjort med de andre prestene. Det er bare Jesus som har fått høre Gud si:

²² Denne eden er garantien for at den nye og bedre pakten som Jesus har opprettet mellom Gud og menneskene skal stå fast.

²³ En annen forskjell er at de i den gamle ordningen med prester fra Levis stamme hele tiden måtte tilsette nye prester, etter som døden satte en stopper for tjenesten deres. ²⁴ Jesus derimot fortsetter å tjene som prest, etter som han lever for evig. ²⁵ Derfor kan han også i all framtid frelse de som kommer til Gud på grunn av det han gjorde. Han lever for alltid og kan appellere til Gud for hvert menneske.

²⁶ Jesus er en slik øversteprest som vi virkelig trengte. En som er hellig og uten skyld og aldri har gjort noe galt. Derfor er han også skilt fra verdens onde mennesker og har blitt tatt opp til Gud i himmelen. ²⁷ Han ligner ikke de andre øversteprestene som hver dag må ofre til Gud. Først for å få tilgivelse for sine egne synder, så for at folket skal få tilgivelse for sine. Nei, Jesus ofret seg selv på korset en gang for alle, for at vi skal få tilgivelse for syndene. ²⁸ De øversteprestene som har blitt tilsatt i tråd med Moseloven er vanlige syndige mennesker. Nå har altså Gud, ved å sverge en ed, satt Moseloven til side og innført en ny ordning. Han har innsatt sin sønn som fullkommen øversteprest til evig tid.

Fortellingen om den gode samaritan

²⁵ En dag kom en skriftlærd^[a] for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”

²⁶ Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven^[b] om dette? Hva lærer budene?”

²⁷ Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”^[c]

²⁸ ”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”

²⁹ Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”

³⁰ Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.

³¹ Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe. ³² Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.

³³ Da kom en samaritan^[d]. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse. ³⁴ Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten. ³⁵ Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”

³⁶ Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”

³⁷ ”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde.

Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”