Book of Common Prayer

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

¹⁵ Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

¹⁶ På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.^[a] Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt^[b] person, og det var Kristus. ¹⁷ Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven^[c] som han ga til Israels folk 430 år seinere. ¹⁸ Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

^19-20 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

^21-22 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

⁴⁷ Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land, ⁴⁸ så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind.

Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet. ⁴⁹ Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse. ⁵⁰ Alle så Jesus og ble livredde.

Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.” ⁵¹ Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg.

Disiplene var helt forundret. ⁵² De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.

Jesus helbreder alle som rører ved ham

⁵³ Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land. ⁵⁴ Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen. ⁵⁵ De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg. ⁵⁶ Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!