Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, Silvanus^[a] og Timoteus.

Til menigheten i Tessaloniki som lever i fellesskap med Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus^[b].

² Vi ber at Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Oppmuntring i forfølgelse

³ Kjære søsken^[c], vi må alltid takke Gud for dere. Det finnes gode grunner for det. Troen deres fortsetter å spire, og deres kjærlighet til hverandre blir hele tiden sterkere og sterkere. ⁴ Derfor forteller vi med stolthet om dere i Guds menigheter. Vi tenker på deres langvarige utholdenhet og tro i alle de forfølgelsene og lidelsene som har rammet dere. ^5-6 Gud kommer til å bruke disse lidelsene for å vise sin rettferdige dom. De som plager dere, skal få sin straff, mens dere som lider på grunn av troen, vil få tilhøre Guds eget folk for evig. ⁷ Ja, dere som lider nå, skal få hvile ut da. Gud skal sette fri både dere og oss fra lidelsene den dagen Herren Jesus kommer igjen fra Guds himmel og viser seg med alle sine mektige engler. ⁸ Han kommer i flammende ild for å dømme dem som ikke vil vite noe av Gud og som nekter å ta imot det glade budskapet om frelse ved vår Herre Jesus. ⁹ Disse personene vil bli straffet ved å gå evig fortapt og bli skilt fra Herrens makt og herlighet. ¹⁰ Alle som tror på Herren og tilhører ham, skal ære og hylle ham når han kommer igjen. Dere tilhører Herren, etter som dere har trodd på budskapet vårt.

¹¹ Derfor ber vi alltid til vår Gud at han skal hjelpe dere til å leve på en måte som er verdig dem som er innbudt til å tilhøre ham. Ja, vi ber at han skal gi dere kraft til å gjennomføre alt det gode dere vil gjøre på grunn av troen. ¹² Gjennom dette blir Herren Jesus æret, og dere blir så i sin tur æret av ham. Alt skjer takket være den kjærlighet og tilgivelse vi har fått fra vår Gud og Herre Jesus Kristus.

Kvinnen som hadde vært utro

[⁵³ Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt. 8 ¹ Jesus gikk ut til Oljeberget. ² Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise. ³ Mens han snakket, kom de skriftlærde^[a] og fariseerne^[b] slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus. ⁴ De sa: ”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin. ⁵ Moseloven^[c] sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”

⁶ Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren. ⁷ Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa: ”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.” ⁸ Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden. ⁹ Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.

¹⁰ Jesus så opp og sa til henne: ”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”

¹¹ ”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus: ”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]^[d]